Drama is life with the dull bits cut out

I dag er det 28 år siden filmregissøren Alfred Hitchcock døde. Hitchcock er kjent som den psykologisk trillerens mester med filmer om f.eks Psycko(1960) og The Birds (1963). Hvor mange har ikke følt et snikende ubehag over å stikke hodet inn under dusjstrålen mens dusjforhenget kun avslører skygger av mulig tilstedeværelse i rommet?



Kvelden i kveld skal tilbringes sammen med Norman og hans mor.

Skal det være litt jazz til kaffen?

Dave Brubeck Quartet -It`s A Raggy Waltz (1962).

I da lytter jeg til den fantastiske amerikanske jazz pianisten Dave Brubeck mens jeg drikker morgenkaffen og leser avisene. Nattens regn sørget for at pollenstøvet la seg noe som helt klart viste seg i baderomsspeilet i morges. Bye, bye hovent, hvem-er-du-tryne og hallo normal-ansikt, du har vært dypt savnet.

Skumle saker og ting

Den skumleste mannen i verden er helt klart Christopher Walken. Ingen over og ingen ved siden av. Da mener jeg selvsagt skummel i en helt egen kategori enn for eksempel frp-skummel, religiøs-skummel eller reality-kjendis-skummel, som alle tre forøvrig kan samles innunder paraplyen dum-skummel, eventuelt tas til inntekt for teorien om at mennesker bare er virus med sko.

Plutselig

..tar livet en retning du ikke var forberedt på. Det plukker deg opp og kaster deg rundt og du blir forvirret, engstelig og skjønner ikke hva som traff deg. Noen ganger treffer livet deg både i hjertet og i hodet. Noen ganger kan du gå tilbake i tid, spore hendelser og opplevelser og du kan se hvor det gikk galt, hvor du tok en feil avgjørelse du, på det tidspunktet, kanskje ikke ante konsekvensene av. Så står du der og kanskje angrer du deg, lurer på hva du tenkte og om du tenkte, også skjønner du at uansett så er det forsent å endre fortiden. Du kjenner deg hjelpesløs i det du tar det innover deg. Det kjennes så brutalt. Du vet hva du vil, men du vet ikke om det du har gjort for alltid har ødelagt sjansen for at drømmen din skal bli virkelig.

Du lammes av frykt og av smerte. Du raser og gråter og forsøker å finne en løsning. Du vurderer alternativer, lager lister i hodet, argumentasjonsrekker. Du forsøker være logisk, rasjonell, men hjertet ditt står i veien og blokkerer fornuften. Hjertet ditt skriker høyest. Du kan ikke stanse det. Hvert pulsslag er som en enorm tromme, hver tanke som et slag og hver tåre som et hav. Du vil så gjerne, men det er kanskje ikke nok.

Du ser at det er i ferd med å glippe. Du strekker hendene frem og forsøker å gripe. I bevegelsen ligger kjærlighet, redsel og drømmer du kanskje ikke visste du hadde før noen viste dem til deg og du kjente at det var rett. Det var dette du ønsket og ville med hele deg og redselen for å aldri oppleve, aldri føle lammer deg. Stanser hjerteslagene et øyeblikk, gjør det vanskelig å puste, gjør det vanskelig å forestille seg et annet liv.

Jeg bare spør..

Hvem er alle disse uniformerte trendnissene som tyter frem i gatene som vinterens hundebæsj smelter i vårsola? Hvem er alle disse jentene med tynne, pannebånd og tights? Jeg vet man strengt tatt ikke trenger å hisse seg sånn opp over mennesker man ikke skjønner, men disse her er en egen rase og de er overalt.