Mmmm høst!

Jeg elsker høsten og alle dens fine farger. Det blomstrer fortsatt i bakgården.

Nobody puts Baby in a corner

Åttitallet var på mange måter dansefilmenes tiår. Jeg var nok litt i yngste laget, men jeg husker venninnene mine og jeg slukte alt fra Flashdance og Salsa til Dirty Dancing.

Den unge jenta Frances 'Baby' Houseman er på ferie med sine foreldre og eldre søster og på hotellet møter hun danselæreren og kjekkasen Johnny Castle, den høye mørke i skinnjakke som foreldrene hennes selvsagt hater.

"That was the summer of 1963 - when everybody called me Baby, and it didn't occur to me to mind. That was before President Kennedy was shot, before the Beatles came, when I couldn't wait to join the Peace Corps, and I thought I'd never find a guy as great as my dad. That was the summer we went to Kellerman's"

De forelsker seg, men kjærligheten møter sterk motstand fra omgivelsene.

Jeg tror kanskje jeg har sett denne filmen hundre ganger. Det er noe med musikken og dansen, og selvsagt kjærlighetshistorien som vel har gjort denne filmen til den ultimate chick-flicken for barna av åttitallet.

Mens det norske folk satt benket rundt valgsendingene i natt døde Patrick Swayze.

http://www.youtube.com/watch?v=qVNTPJ

Det stemmer!

Jeg har stemt i dag jeg altså, eller som mamma ville sagt - gjort min borgerplikt. Ordet borgerplikt smaker litt av kamferdrops og søndagssteik, lukter litt gammel dame og høres ut som propaganda fra min tidligere samfunnsfaglærer.

Men, nå er det gjort. Jeg marsjerte opp til den lokale skolen og gjorde mor stolt. Nå sitter jeg her å ser velgsending på tv, men har egentlig mer lyst til å se på en eller annen hjernedød tv-serie. Det kan se ut som at hjernedød-tv vinner den avstemningen ganske snart.

Æsj!

Da jeg våknet i dag følte jeg meg som en olding iferd med å utvikle liggesår. Konkluderte etterhvert med at det selvsagt var relatert til den flasken med vin jeg klarte å hele i meg kvelden i forveien. Som ved et under klarte jeg å slepe skrotten på jobb, bevæpnet med store solbriller og tyggegummi.

Har jobbet fint lite. Har derimot drukket noen bøtter med kaffe og sovet en hel del. Sitter her å forsøker å kvinne meg opp til å gå i dusjen, finne frem kjole og slepe meg videre på fest...stønn! Det jeg har mest lyst til er å rulle meg sammen på sofaen og se på noe hjernedød dritt mens jeg gjemmer meg bak caller ID, men jeg kan ikke det. Jeg er voksen og må derfor ta ansvar for andres følelser også innimellom. Merker at det suger litt akkurat nå.

Herregud!

I dag har jeg fått et aldri så lite glimt av en skummel verden. En verden full av fornuftige sko, vindjakker og sminkefrie ansikter.

Det var i dag vi skulle treffes igjen, en gjeng som er vokst opp sammen, men som av ulike årsaker ikke treffes så ofte lenger. Jeg mener sånt skjer jo bare. Uansett, da jeg kom til restauranten ble jeg stående å speide etter disse jentene, men alt jeg så var en gjeng godt voksne damer, trodde jeg da, men der tok jeg grundig feil gitt.

Etter to timer med prat om sydenferier med mann og barn, beskjæring av trær og annet gøy, som tydeligvis opptok alle andre en meg, så vurderte jeg nesten å fake migrene.

Jeg ble sittende store deler av middagen og takke høyere makter, som jeg jo egentlig ikke tror på, for at livet mitt fortsatt inneholder musikk, film, nye mennesker, reiser og annet snacks. Jeg er så glad for at jeg ikke er dem og de er kanskje like glade for at de ikke er meg?

Søndag er filmdag

Det er så stas med helg

I dag våknet jeg av meg selv i ni-tiden og ble litt bekymret for at dette kunne være et tegn på akutt voksenhet. Alle voksne jeg kjenner står opp tidelig i helgene for "å få noe ut av dagen", men så gikk det opp for meg at det mulignes har noe å gjøre med det faktum av jeg faktisk bare drakk noen små glass vin i går og la meg før midnatt (puster lettet ut).

Ved siden av meg i sengen lå det en fin mann. Litt fabelaktig morgen-puling og en avskjed senere, ruslet jeg ut for å skaffe frokost. Jeg rakk til og med polet og kjente meg rimelig fornøyd med meg selv.

I kveld blir det fest og morro.

Jeg elsker helg!

Ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg var yngere:

Altså, det er ikke det at jeg har blitt så fryktelig gammel og vis, men jeg har da plukket opp noe lærdom på veien gjennom tjueårene. Det finnes en rekke misforståelser som gjør det lett å snuble og jeg hadde satt enormt pris på om noen hadde hjulpet meg litt på vei så jeg ikke måtte erfare alle disse på egenhånd. Jeg er en varm tilhenger av learning by doing, men det trenger ikke å bety at man må gå på snørra unødig, så derfor har jeg tenkt til å avlive noen myter som dessverre lever i beste velgående.

1. Du må skynde deg å finne ut hva du skal bli når du blir stor

Det siste året på videregående var et evig mas om poengsummer, utenlandsstudier, studier generelt, lånekassa og diskusjoner om hva som var strategisk lurt i forhold til jobbmuligheter, fremtidig formue og annet gnål. Det var studiebesøk til høgskolen og universitetet, det var møter med studieveiledere og stress over eksamensresultater, samt press fra foreldre og andre velmenende voksne.

Budskapet var klart: det forventes at du skal ha immatrikulert deg til høsten, skaffe deg gjeld, bo trangt og jævli og spise enorme mengder nudler med ketchup. Dette var den eneste veien mot en trygg, les lykkelig, voksentilværelse og nåde den som ikke fulgte oppskriften, for å få seg en jobb, eller å reise var det samme som å brenne i evig arbeiderklassehelvete. Dermed basta!



News flash: dette er selvsagt ren og skjær bullshit.

Det er mange veier til Rom som det så fint heter og du har massevis av tid til å finne ut av hva du vil, eller ikke vil gjøre med livet ditt, og den tiden bør du bruke så du kan ta en veloverveid beslutning. Det er ikke noe å stresse med. Vil du reise så reis og vil du jobbe så gjør det. Universitetet går ingen steder, men det gjør mulighetene du har før du pådrar deg gjeld, mann, barn og rekkehus som må vedlikeholdes.