søndag 18. oktober 2009

Du skal holde hviledagen hellig

Når du våkner til fantastisk sex, sen frokost, utsikter til å gå i pysj hele dagen og en hel sesong av True Blood som ligger å venter og leser følgende statusoppdatering på facebook "Tid for hoppeloppeland", da er du seriøst happy for at du ikke har kidds.

lørdag 17. oktober 2009

Jeg er for gammel..

..til å spille spill om kjærlighet, det tenker jeg på nå. Følge regler for når man kan ta kontakt og når man må avvente, leke at det ikke betyr noe, at man ikke venter på at telefonen skal ringe, mailer skal poppe opp i innboksen og all den driten der. Jeg melder meg herved ut, jeg gidder ikke leke mer. Fra nå av skal jeg være komplett ærlig og handle når det føles riktig. Fikser han ikke det så er han ikke riktig og da kan det faen meg være det samme.

lørdag 3. oktober 2009

Status på kjærlighetsfronten

Altså, kjærlighetslivet er et kaos uten like om dagen og har vel egentlig vært det en stund. Jeg veksler mellom en saklig tilnærming av typen "er-det-realistisk-at-dette-vil-funke?", til en "la-det-flyte-å-se-hva-som-skjer-holdning, til panikk for å ende opp med feil fyr, eller å dø en ensom død som hun gale kattedamen i tredje. Jesus christ!

Når vet du om han er den rette? Er det bare en som kan være den rette, eller er det flere der ute? Kan disse "flere" gjøres om til prosentregning av typen A er 80% rett for deg, mens B er 75% også videre? Er kjærlighet ved første blikk den eneste veien å gå, eller kan kjærlighet utvikle seg gradvis? Er det teit å forvente hjertebank, svette håndflater og kommer-han-til-å-ringe-meg sommerfugler i magen etter fyllt tjuefem?

Dette er det jeg vet:

Jeg tror at "den rette" når du er nitten ikke nødvendigvis er "den rette" når du er femogtjue. Jeg tror på kjemi, viktigheten av felles verdigrunnlag, jeg tror på ærlighet og jeg tror på hjertebank.

Dette har jeg innsett:

-Dr.Phil, Oprah eller annen oppbyggelig sosialpornografi kan ikke hjelpe meg.
-Pengene jeg kunne kommet til å bruke på selvhjelpsbøker bruker jeg heller på polet.
-En akademiskbasert tilnærming alene er nytteløst.



Veiledning mottas med takk!

fredag 2. oktober 2009

De små gleder

Jeg har fått meg komfyr og det åpner for en verden av muligheter. Jeg slipper blant annet å spise knekkebrød til middag mens jeg lukker øynene og forsøker å forestille meg at det er et varmt måltid, jeg kan til og med lage kaffe hjemme hos meg selv. Du verden for en salig luksus, og alt dette takket være snille mennesker på finn.no.

Tror jammen jeg skal skeie ut ved å koke meg et egg dere. Hurra!

torsdag 17. september 2009

Mmmm høst!






Jeg elsker høsten og alle dens fine farger. Det blomstrer fortsatt i bakgården.

tirsdag 15. september 2009

Nobody puts Baby in a corner



Åttitallet var på mange måter dansefilmenes tiår. Jeg var nok litt i yngste laget, men jeg husker venninnene mine og jeg slukte alt fra Flashdance og Salsa til Dirty Dancing.

Den unge jenta Frances 'Baby' Houseman er på ferie med sine foreldre og eldre søster og på hotellet møter hun danselæreren og kjekkasen Johnny Castle, den høye mørke i skinnjakke som foreldrene hennes selvsagt hater.

"That was the summer of 1963 - when everybody called me Baby, and it didn't occur to me to mind. That was before President Kennedy was shot, before the Beatles came, when I couldn't wait to join the Peace Corps, and I thought I'd never find a guy as great as my dad. That was the summer we went to Kellerman's"

De forelsker seg, men kjærligheten møter sterk motstand fra omgivelsene.

Jeg tror kanskje jeg har sett denne filmen hundre ganger. Det er noe med musikken og dansen, og selvsagt kjærlighetshistorien som vel har gjort denne filmen til den ultimate chick-flicken for barna av åttitallet.

Mens det norske folk satt benket rundt valgsendingene i natt døde Patrick Swayze.

http://www.youtube.com/watch?v=qVNTPJ

mandag 14. september 2009

Det stemmer!

Jeg har stemt i dag jeg altså, eller som mamma ville sagt - gjort min borgerplikt. Ordet borgerplikt smaker litt av kamferdrops og søndagssteik, lukter litt gammel dame og høres ut som propaganda fra min tidligere samfunnsfaglærer.

Men, nå er det gjort. Jeg marsjerte opp til den lokale skolen og gjorde mor stolt. Nå sitter jeg her å ser velgsending på tv, men har egentlig mer lyst til å se på en eller annen hjernedød tv-serie. Det kan se ut som at hjernedød-tv vinner den avstemningen ganske snart.