Status på kjærlighetsfronten

Altså, kjærlighetslivet er et kaos uten like om dagen og har vel egentlig vært det en stund. Jeg veksler mellom en saklig tilnærming av typen "er-det-realistisk-at-dette-vil-funke?", til en "la-det-flyte-å-se-hva-som-skjer-holdning, til panikk for å ende opp med feil fyr, eller å dø en ensom død som hun gale kattedamen i tredje. Jesus christ!

Når vet du om han er den rette? Er det bare en som kan være den rette, eller er det flere der ute? Kan disse "flere" gjøres om til prosentregning av typen A er 80% rett for deg, mens B er 75% også videre? Er kjærlighet ved første blikk den eneste veien å gå, eller kan kjærlighet utvikle seg gradvis? Er det teit å forvente hjertebank, svette håndflater og kommer-han-til-å-ringe-meg sommerfugler i magen etter fyllt tjuefem?

Dette er det jeg vet:

Jeg tror at "den rette" når du er nitten ikke nødvendigvis er "den rette" når du er femogtjue. Jeg tror på kjemi, viktigheten av felles verdigrunnlag, jeg tror på ærlighet og jeg tror på hjertebank.

Dette har jeg innsett:

-Dr.Phil, Oprah eller annen oppbyggelig sosialpornografi kan ikke hjelpe meg.
-Pengene jeg kunne kommet til å bruke på selvhjelpsbøker bruker jeg heller på polet.
-En akademiskbasert tilnærming alene er nytteløst.



Veiledning mottas med takk!