Du skal holde hviledagen hellig

Når du våkner til fantastisk sex, sen frokost, utsikter til å gå i pysj hele dagen og en hel sesong av True Blood som ligger å venter og leser følgende statusoppdatering på facebook "Tid for hoppeloppeland", da er du seriøst happy for at du ikke har kidds.

Jeg er for gammel..

..til å spille spill om kjærlighet, det tenker jeg på nå. Følge regler for når man kan ta kontakt og når man må avvente, leke at det ikke betyr noe, at man ikke venter på at telefonen skal ringe, mailer skal poppe opp i innboksen og all den driten der. Jeg melder meg herved ut, jeg gidder ikke leke mer. Fra nå av skal jeg være komplett ærlig og handle når det føles riktig. Fikser han ikke det så er han ikke riktig og da kan det faen meg være det samme.

Status på kjærlighetsfronten

Altså, kjærlighetslivet er et kaos uten like om dagen og har vel egentlig vært det en stund. Jeg veksler mellom en saklig tilnærming av typen "er-det-realistisk-at-dette-vil-funke?", til en "la-det-flyte-å-se-hva-som-skjer-holdning, til panikk for å ende opp med feil fyr, eller å dø en ensom død som hun gale kattedamen i tredje. Jesus christ!

Når vet du om han er den rette? Er det bare en som kan være den rette, eller er det flere der ute? Kan disse "flere" gjøres om til prosentregning av typen A er 80% rett for deg, mens B er 75% også videre? Er kjærlighet ved første blikk den eneste veien å gå, eller kan kjærlighet utvikle seg gradvis? Er det teit å forvente hjertebank, svette håndflater og kommer-han-til-å-ringe-meg sommerfugler i magen etter fyllt tjuefem?

Dette er det jeg vet:

Jeg tror at "den rette" når du er nitten ikke nødvendigvis er "den rette" når du er femogtjue. Jeg tror på kjemi, viktigheten av felles verdigrunnlag, jeg tror på ærlighet og jeg tror på hjertebank.

Dette har jeg innsett:

-Dr.Phil, Oprah eller annen oppbyggelig sosialpornografi kan ikke hjelpe meg.
-Pengene jeg kunne kommet til å bruke på selvhjelpsbøker bruker jeg heller på polet.
-En akademiskbasert tilnærming alene er nytteløst.



Veiledning mottas med takk!

De små gleder

Jeg har fått meg komfyr og det åpner for en verden av muligheter. Jeg slipper blant annet å spise knekkebrød til middag mens jeg lukker øynene og forsøker å forestille meg at det er et varmt måltid, jeg kan til og med lage kaffe hjemme hos meg selv. Du verden for en salig luksus, og alt dette takket være snille mennesker på finn.no.

Tror jammen jeg skal skeie ut ved å koke meg et egg dere. Hurra!

Mmmm høst!

Jeg elsker høsten og alle dens fine farger. Det blomstrer fortsatt i bakgården.

Nobody puts Baby in a corner

Åttitallet var på mange måter dansefilmenes tiår. Jeg var nok litt i yngste laget, men jeg husker venninnene mine og jeg slukte alt fra Flashdance og Salsa til Dirty Dancing.

Den unge jenta Frances 'Baby' Houseman er på ferie med sine foreldre og eldre søster og på hotellet møter hun danselæreren og kjekkasen Johnny Castle, den høye mørke i skinnjakke som foreldrene hennes selvsagt hater.

"That was the summer of 1963 - when everybody called me Baby, and it didn't occur to me to mind. That was before President Kennedy was shot, before the Beatles came, when I couldn't wait to join the Peace Corps, and I thought I'd never find a guy as great as my dad. That was the summer we went to Kellerman's"

De forelsker seg, men kjærligheten møter sterk motstand fra omgivelsene.

Jeg tror kanskje jeg har sett denne filmen hundre ganger. Det er noe med musikken og dansen, og selvsagt kjærlighetshistorien som vel har gjort denne filmen til den ultimate chick-flicken for barna av åttitallet.

Mens det norske folk satt benket rundt valgsendingene i natt døde Patrick Swayze.

http://www.youtube.com/watch?v=qVNTPJ

Det stemmer!

Jeg har stemt i dag jeg altså, eller som mamma ville sagt - gjort min borgerplikt. Ordet borgerplikt smaker litt av kamferdrops og søndagssteik, lukter litt gammel dame og høres ut som propaganda fra min tidligere samfunnsfaglærer.

Men, nå er det gjort. Jeg marsjerte opp til den lokale skolen og gjorde mor stolt. Nå sitter jeg her å ser velgsending på tv, men har egentlig mer lyst til å se på en eller annen hjernedød tv-serie. Det kan se ut som at hjernedød-tv vinner den avstemningen ganske snart.

Æsj!

Da jeg våknet i dag følte jeg meg som en olding iferd med å utvikle liggesår. Konkluderte etterhvert med at det selvsagt var relatert til den flasken med vin jeg klarte å hele i meg kvelden i forveien. Som ved et under klarte jeg å slepe skrotten på jobb, bevæpnet med store solbriller og tyggegummi.

Har jobbet fint lite. Har derimot drukket noen bøtter med kaffe og sovet en hel del. Sitter her å forsøker å kvinne meg opp til å gå i dusjen, finne frem kjole og slepe meg videre på fest...stønn! Det jeg har mest lyst til er å rulle meg sammen på sofaen og se på noe hjernedød dritt mens jeg gjemmer meg bak caller ID, men jeg kan ikke det. Jeg er voksen og må derfor ta ansvar for andres følelser også innimellom. Merker at det suger litt akkurat nå.

Herregud!

I dag har jeg fått et aldri så lite glimt av en skummel verden. En verden full av fornuftige sko, vindjakker og sminkefrie ansikter.

Det var i dag vi skulle treffes igjen, en gjeng som er vokst opp sammen, men som av ulike årsaker ikke treffes så ofte lenger. Jeg mener sånt skjer jo bare. Uansett, da jeg kom til restauranten ble jeg stående å speide etter disse jentene, men alt jeg så var en gjeng godt voksne damer, trodde jeg da, men der tok jeg grundig feil gitt.

Etter to timer med prat om sydenferier med mann og barn, beskjæring av trær og annet gøy, som tydeligvis opptok alle andre en meg, så vurderte jeg nesten å fake migrene.

Jeg ble sittende store deler av middagen og takke høyere makter, som jeg jo egentlig ikke tror på, for at livet mitt fortsatt inneholder musikk, film, nye mennesker, reiser og annet snacks. Jeg er så glad for at jeg ikke er dem og de er kanskje like glade for at de ikke er meg?

Søndag er filmdag

Det er så stas med helg

I dag våknet jeg av meg selv i ni-tiden og ble litt bekymret for at dette kunne være et tegn på akutt voksenhet. Alle voksne jeg kjenner står opp tidelig i helgene for "å få noe ut av dagen", men så gikk det opp for meg at det mulignes har noe å gjøre med det faktum av jeg faktisk bare drakk noen små glass vin i går og la meg før midnatt (puster lettet ut).

Ved siden av meg i sengen lå det en fin mann. Litt fabelaktig morgen-puling og en avskjed senere, ruslet jeg ut for å skaffe frokost. Jeg rakk til og med polet og kjente meg rimelig fornøyd med meg selv.

I kveld blir det fest og morro.

Jeg elsker helg!

Ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg var yngere:

Altså, det er ikke det at jeg har blitt så fryktelig gammel og vis, men jeg har da plukket opp noe lærdom på veien gjennom tjueårene. Det finnes en rekke misforståelser som gjør det lett å snuble og jeg hadde satt enormt pris på om noen hadde hjulpet meg litt på vei så jeg ikke måtte erfare alle disse på egenhånd. Jeg er en varm tilhenger av learning by doing, men det trenger ikke å bety at man må gå på snørra unødig, så derfor har jeg tenkt til å avlive noen myter som dessverre lever i beste velgående.

1. Du må skynde deg å finne ut hva du skal bli når du blir stor

Det siste året på videregående var et evig mas om poengsummer, utenlandsstudier, studier generelt, lånekassa og diskusjoner om hva som var strategisk lurt i forhold til jobbmuligheter, fremtidig formue og annet gnål. Det var studiebesøk til høgskolen og universitetet, det var møter med studieveiledere og stress over eksamensresultater, samt press fra foreldre og andre velmenende voksne.

Budskapet var klart: det forventes at du skal ha immatrikulert deg til høsten, skaffe deg gjeld, bo trangt og jævli og spise enorme mengder nudler med ketchup. Dette var den eneste veien mot en trygg, les lykkelig, voksentilværelse og nåde den som ikke fulgte oppskriften, for å få seg en jobb, eller å reise var det samme som å brenne i evig arbeiderklassehelvete. Dermed basta!



News flash: dette er selvsagt ren og skjær bullshit.

Det er mange veier til Rom som det så fint heter og du har massevis av tid til å finne ut av hva du vil, eller ikke vil gjøre med livet ditt, og den tiden bør du bruke så du kan ta en veloverveid beslutning. Det er ikke noe å stresse med. Vil du reise så reis og vil du jobbe så gjør det. Universitetet går ingen steder, men det gjør mulighetene du har før du pådrar deg gjeld, mann, barn og rekkehus som må vedlikeholdes.

Lille Petter edderkopp..

..han klatret rundt på kjøkkenet mitt, helt til jeg drepte han ved å legge litt tørkepapir over han og tråkke på han. Begravelsen har foregått på badet i stillhet. I steden for blomster ønskes en donasjon til insektmiddel. Takk!

Natalie Merchant

Nydelige høstsangen:



natalie merchant my skin

Oppbyggelige høstaktiviteter

Det er på tide å innse at til tross for at kalenderen fortsatt viser august så er det høst i luften og det er på tide å bytte ut utepils, grilling og parkliv med noe annet, men hva?

Jeg er en liste-person. Ja, jeg vet det smaker av nevroser og kamferdrops, men det gir meg oversikt og litt sårt trengt struktur i tilværelsen, så jeg har bestemt meg for å lage en liste over det fine med høsten i steden for å bare løpe ned på polet for å hamstre, leie voldsfilmer og bitche over valgkampen.

Here we go:

1. Det er tid for å finne frem alle høst/vinterklær som har støvet ned i skapet. Det er nesten som å få en helt ny garderobe og det å "få" er fint for jeg er griseblakk.

2. Det er på tide å hamstre sterinlys og som alle vet så ser folk penere ut i dunkel belysning i tillegg til at ingen ser støvet i krokene og jeg slipper å vaske så ofte.

3. Det er premierer på diverse tv-serier..juhuuu!

4. Det er legitimt å ligge inne under pledd å se sesong på sesong med obskure tv-serier på dvd.

5. Det er tid for konserter, utstillinger og annet snadder igjen.

6. Det er tiden for å invitere, og å bli invitert, på middagsselskaper.

7. Det er snart fine høstfarger på trærne.

8. Partysvenskene forsvinner mirakuløst fra bybildet.

9. Det er på tide å drikke rødvin, lese bøker, høre på dyster musikk og skrive.

10. Det er drit lenge til neste bikini-sesong: sprett frem konfekten,sausene og alleandre usunnheter du vil meske deg med.

I kveld skal jeg synde..

..det er fredag, det er kald vin i kjøleskapet og det er to uker siden jeg har pult.

Innimellom invaderes hode mitt av tanker om at jeg må begynne å drikke mindre, vaske leiligheten oftere, bake eget brød, finne en mann jeg vil ha barn med, gå søndagsturer i marka sammen med, litt sånn nytt-og-bedre-liv-opplegg. Det hele smaker av nyttårsforsetter, eller fylleangst. I slike stunder lover jeg ofte bot og bedring, men jeg vet det ikke vil vare. I allefall ikke lenger enn til neste helg.

I går hadde ett svakt øyeblikk. Jeg lå i sengen og stirret i taket, kjente at jeg var tett i nesa og at halsen var litt uggen. Der og da fikk jeg et voldsomt behov for å ligge i skje med noen, men da jeg våknet frisk og rask i dag hadde behovet endret seg: Jeg trenger rett og slett å bli skikkelig pult.

Jeg tekstet en mann og voila, om noen timer skal jeg finne frem en kjole, hente en flaske vin fra skapet og klikk-klakke meg hjem til han. Vel fremme venter middag og sex.

Om å være luremus, ha tomt kjøleskap og moderat fylleangst

Jo mer sex man har jo mer sex vil man ha. Det er rett og slett en mye-vil-ha-mer-problematikk som gjelder også på pulefronten. Min venninne Miss H har en teori om at dersom du ikke har sex på tre måneder så går både kroppen og hjernen inn i en helt nye modus, en modus der sex ikke finnes, det er en slags beskyttelsesmekanisme eller noe sånn. Heldigvis er dette en problemstilling jeg slipper å forholde meg til.

Noen ganger veier jeg opp fordelene og ulempene ved å ta med meg en fyr hjem. På den ene siden har du sex og på den andre siden har du manglende lyst til å våkne opp med noen dagen derpå. I går var det en sånn kveld da den manglende lysten til å våkne opp med en ukjent mann i sengen min slo bena under lysten til å bli pult. Utfordringen besto i at vi allerede var på vei hjem til meg.

Jeg: Dette er ikke en god ide, vi dropper det
Han: Hæ? Tuller du?
Jeg: Nei, jeg vil spise og legge meg
Han: Men jeg har så lyst til å pule deg..
Jeg: Ring vennene dine du nå, det er ikke forsent å dra på nachspiel og finne en søt jente. Ha en fin kveld da.

(klining, litt sånn one-for-the-road).

Så jeg våknet opp alene, thank god. Den neste utfordringen er det kjøleskapet mitt som er så tomt at det er ekko der inne og angsten knyttet til DAD. Det lure er nok å spise noe først og så ta tak i nattens mobilrelaterte skandaler.

Fredag! Hepp, hepp!

Grunnet fravær av arbeidsmoral samt tilgang på litt sårt trengt sommervær, har jeg tatt langhelg og det er så deilig med litt ekstra fri. Jeg har sovet i ti timer i natt, gått meg en tur i det fine været og nå sitter jeg å planlegger min neste utenlandstur. Akkurat nå er livet ganske godt.

I går hadde jeg skikkelig høstfølelse og brukte til og med raggsokker inne i leiligheten. Nå kan selvsagt bruken av raggsokker relateres til det faktum at jeg nekter å skru på varmen inne, det er jo tross alt august. Det burde ikke være tid for panelovner, pledd og kakao riktig enda. Frosten i kroppen hadde selvsagt også noe med at jeg var vanvittig fyllesyk, ja igjen, og det midt i uka. Ikke bra det der, men uansett, når jeg våkner opp og er litt uggen så har jeg nesten alltid behov for kroppskontakt. Ikke nødvendigvis puling, selv om det også er fint, men mest kos. Jeg føler meg ørlittegrann patetisk som blir sånn, men jeg kan ikke noe for det. Gårdsdagen krevde virkelig enormt med viljestyrke for å ikke ringe opp en av manneforbindelsene og hyle "kos meg" inn i røret.

Denne patetiske tilstanden fikk meg til å tenke på at det hadde vært uhyre praktisk om drømmemannen dukket opp i løpet av høsten, da hadde jeg liksom fått slått flere fluer i en smekk: kos, varme og en som kan lage denne kakaoen.

Om kjærlighet, singelliv og knuste hjerter

Noen ganger føles livet som en dans på nevroser, som akkurat nå for eksempel, og dette kan ikke avskrives på kontoen for fylleangst. Det føles litt som en søndagsblues, men det er ikke det heller tror jeg. Den siste uken har jeg forsøkt å få en oversikt over følelseslivet, men det er ikke alltid sånn at hjerte og hjernen spiller på lag, noen ganger tror jeg de knapt snakker sammen.

Du forelsker deg, men den du er forelsket i er ikke forelsket i deg, eller så er ikke du forelsket i den som er forelsket i deg. Den som virket så riktig på ett tidspunkt i livet virker plutselig helt feil i ett annet, fornuften sier løp mens hjertet sier bli, eller omvendt. Dersom du tenker over det så er det egentlig et under at folk i det hele tatt finner den store kjærligheten.

Hvorfor må kjærliget være så jævli vanskelig? Men på den andre siden -hva skulle de skrevet sanger om hvis det hadde vært enkelt?

I feel sorry for people who don't drink. When they wake up in the morning, that's as good as they're going to feel all day

“Well, people got attatched. Once you cut the umbilical cord they attatched to the other things. Sight, sound, sex, money, mirages, mothers, masturbation, murder, and Monday morning hangovers.”

Charles Bukowski quotes (American short-story Writer, Poet and Novelist, 1920-1994)

Når du trodde du var fri..

..når du har snakket, drukket og pult han ut av systemet, når du har sluttet å sende, samt motta, sms i fylla, når du kort og godt har gjort alt det som står i stillingsinstruksen til en singel kvinne da går tydeligvis alarmen i ekskjæreste-hulen. Ding, ding, ding!!

"Din forhenværende kjæreste er muligens lykkelig. Angrip!!"

Så fort alarmen går er han tilbake. Jeg snakker selvsagt om ekskjæresten. Det begynner med en tilsynelatende uskyldig sms "Jeg har tenkt på deg og håper du har det bra". Derfra eskalerer det til flere sms, mail og tilslutt telefonsamtaler der han foreslår at dere skal møtes for å prate.

Nå hender det jo at dette er alt han, eller hun vil, men ofte er det et underliggende motiv tilstede. Det kan være ønske om å pule deg, sjekke om du har funnet deg en ny, sjekke om du vil ha vedkommende tilbake, eller rett og slett bare to search and destroy.

Jeg kan denne historien. Jeg har spilt hovedrollen i dette stykket mange ganger før, og tro meg dette har ingen lykkelig slutt.

1. Han vil bare pule:

Han foreslår at dere skal møtes for drinker. Han innleder med å spørre hvordan du har det for tiden og avslutter, i det du bare har bittelittegrann blod igjen i promillen, med å foreslå at dere skal dra hjem til en av dere for å høre på musikk og drikke litt vin fordi "her er det jo så vanskelig å få pratet skikkelig".

Resultat:

Du ender mest sannsynlig opp med å pule han. Du våkner opp med tidenes fylleangst og angrer som en hund..eller

Du tar deg selv i å tenke at "vi hadde det jo egentlig ganske bra sammen. Jeg lurer på hva han tenker?"

2.Han vil sjekke om du har funnet deg en ny:

Dere møtes og snakker om vær og vind. Uskyldig tenker du, men akk så feil. Før du vet ordet av sniker han inn spørsmål av typen "Hva skal du og kjæresten finne på i ferien da?"

Resultat:

Svarer du at du fortsatt er singel kan punkt 1 forekomme, svarer du at dere skal ut å reise så kan fortsatt punkt 1 forekomme. Dette avhenger selvsagt av en rekke ulike faktorer som hvor forelsket du er i den nye, om det i det hele tatt er en ny, hvor full du har rukket å bli, hvor lenge det er siden du har pult, om du er kommet over han osv.

Uansett er sjansen for eks-sex med påfølgende anger og kjøp av angrepille særdels stor. Er du fortsatt ikke kommet over han risikerer du dessuten knust hjerte og lats face it, piller mot det får du ikke uten resept. Hvis ikke du velger alkohol vel og merke, men da kan det hende du ringer han i fylla og det blir en eviggående spiral av ydmykelse og smerte.

3. Han vil sjekke om du vil ha han tilbake:

Det kan foregå som de to overnevnte punkt, men forskjellen er at han gjerne vil begynne å mimre. "Husker du da vi...., ofte tenker jeg på deg når..., jeg treffer ingen jeg liker..."

Resultat:

Dere har sex og det er alt han vil, eller dere har sex og det er alt du vil. Du risikerer å oppføre deg som en rabiat kaninkoker, eller får en stalker etter deg.

Dere finner tilbake til hverandre og etter noen uker kommer en av dere på hvorfor det ble slutt i første omgang og dere befinner dere plutselig i en "rykk-tilbake-til-start-situasjon."

Du har funnet en annen og angrer fordi du har vært utro.

4. Search and destroy:

Dere møtes, dere prater og alt er hyggelig en stund..plutselig tar han en god gammeldags Jekyll&Hyde på deg og knuser hjerte ditt, selvbildet ditt, eller begge deler ved hjelp av manipulasjon og annen djevelskap.

Resultat:

Du blir forbannet og ber han ryke og reise, men samtidig forbanner du deg selv fordi du har vært en idiot.

Han lykkes og du ender med å ringe en venn gråtende i fylla fordi du er forvandlet til et patetisk vrak av et menneske.

Konklusjonen er derfor RUN, DON'T WALK, TO THE NEAREST EXIT!!

Motivasjon ønskes kjøpt

Jeg har et fjell på soveromsgulvet. Fjellet består i hovedsak av klær og bøker, men i morges kunne jeg også konstantere at det ved fjellets fotende befinner seg ting som kaffekopper, to tomme vinflakser og kondompapir. Resten av bopelen ser ikke særlig bedre ut. Det ser ut som om en Tsunami har truffet kjøkkenet og en liten naturkatastrofe er iferd med å inntreffe i stua. Jeg må rydde.

For noen år siden leste jeg om en mann i USA som hadde omkommet da stabler med aviser ramlet ned i hodet hans. Det hører med til historien at mannen var en notorisk samler og at det derfor var snakk om flere hundre aviser. Han ble rett og slett kvalt.

Leiligheten min er altså en potensiell dødsfelle.

Dette burde kanskje fungere som motivasjon i seg selv, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne så jeg velger å se på tv i steden.

I've got the worst hangover ever

Jeg våknet med en stripe solskinn strategisk plassert over venstre øye. En stripe, som på hvilken som helst annen dag ville vært som et kjærtegn fra sommeren, føltes plutselig som å bli knivstukket i hjernen med en lyssabel. Jeg åpnet øynene lenge nok til å konstatere at maltrakteringen av legemet skyldes en glippe mellom vinduet og gardinene, men jeg klarer ikke å mobilisere krefter til å stå opp og gjøre noe med det. Jeg snur meg rundt og tenker at mer søvn hadde vært fint, men jeg har ikke før tenkt tanken før trommeslageren i hodet begynner å spille. Han har tydeligvis begitt seg ut på en lang solo for de pulserende slagene i tinningene blir bare sterkere og sterkere.

Went out drinking late last night,
I had a blast.
But now the morning light has come
and kicked my ass.

Ruller ut av sengen og faller i gulvet med et brak. Jeg lurer på om noe har krøpet inn i munnen min å lagt seg der for å dø..det kjennes sånn ut. Jeg kryper ut på badet og setter meg i dusjen. Spyler av meg natten før jeg kryper inn under dyna og inntar fosterstilling.

I'll probably never drink again
I may not ever drink again
At least not til next weekend

Let it rain

Seks gode grunner til at en pandemi burde inntreffe

1.Motebloggere

Uansett hva dere sier så blir aldri tights, harmesbukser og pannebånd noe annet en et visuelt overgrep mot resten av oss. Vi driter i hva som er "dagens antrekk", hvilken tyggegummifarget lip-gloss som er trendy denne uken og hva du tenker om krig, fred, religion og politikk og sånt.

2.Aleksander Rybak

Hvor lenge skal tittentei på amfetamin danse rundt med fele? Stop it or i'll bury you alive in a box.

3.Jonatan fra Spotify

Hold kjeft, hold kjeft og hold kjeft. Se punkt tre.

4.Partysvensker

Go home!

5.Religiøse mennesker

Religion er ondskap og dens eneste funksjon er å undertrykke og kontrollere mennesker gjennom frykt. Enhver uttalelse fra dere er i seg selv et argument for fri abort.

6.Akademiske bedrevitere på yterste venstre

Fra villaene på Oslos beste vestkant er det lett å uttale seg om gledene ved mangfoldet i denne byen. Er du redd for at avkommet skal vokse opp i en hvit-getto så kan du alltids flytte til Romsås.

Bedreviterne - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no

I dagens Aftenposten har Asle Toje skrevet veldig godt om den offentlige debatten i Norge og hvordan den domineres av en kulturellelite som ikke går av veien for å kneble sine meningsmotstandere og korsfeste dem i all offentlighet. Sjekk det ut!

Bedreviterne - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no

Men romantikken var ikke død..

den bare hviler litt, eller har reist på ferie, eller vet rett og slett ikke hvor jeg bor. Det hadde vært fint med et postkort i det minste.

Jeg tenker ofte på de stakkars småjentene som leser sånne kleine "jenteblader" med artikler om den store kjærligheten, så blar de om til neste side og leser om "Stillinger som får deg til å se tynn ut når du puler", og bakerst i bladene er det informative tester av typen "Liker han deg virkelig?".

Så har du alle de fantastiske filmene da. Jente møter gutt...drama..finner ut at gutt er en dust og at den litt puslete bestekompisen hun har grått på skulderen til hver gang loverboy er en rass faktisk er den store kjærligheten. Alle sammen nå: Aaaaa...

Jeg beklager å måtte si det, men verden funker ikke sånn.

Jeg er så glad for at jeg ikke er fjortis.

"At some point during almost every romantic comedy, the female lead suddenly trips and falls, stumbling helplessly over something ridiculous like a leaf, and then some Matthew McConaughey type either whips around the corner just in the nick of time to save her or is clumsily pulled down along with her. That event predictably leads to the magical moment of their first kiss. Please. I fall ALL the time. You know who comes and gets me? The bouncer."
"
— Chelsea Handler (My Horizontal Life: A Collection of One-Night Stands)

Kjære nabo

Takket være deg og den bedritne musikken din har jeg sovet to timer i natt. Jeg håper lyn og torden slår ned i hodet ditt, eventuelt at rasshølet ditt får tenner og forsøker å spise deg når du sover.

PS. Dama di faker

“You ever noticed how people who believe in Creationism look really unevolved? You ever noticed that?

Etter en deilig runde med morgenkaffe og en smilende Dr.Phil på skjermen ble jeg som vanlig sittende å rote litt rundt på nett før jeg skulle begynne å jobbe, og da kom jeg over denne koselige lille musikkvideoen på youtube:



Og her er teksten:

"God Hates the World"
WBC Featuring Jonny B.
Royal Law Records
Dir. Alan Smithee

You've crossed the line
you won't heed this final call
Evil world you've come together as one
see your soldiers dying
Oh you claim God's blessing you
that lie the greatest lie of all

you can't go on
pretending day by day
that the God of judgment is dead and gone

you are all a part of
the devil's family
and the truth
you're all headed straigh to hell!

God hates the world
and all her people
you every one face a fiery day for your proud sinning
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

[solo]
Well, you knew God's law
but you disobeyed it all
spent your lives
chasing your lust and lies

[everyone]
serving all your idols
fag beasts and bloody flags
fires of hell are waiting there for you

[deranged chorus with deranged echos]
God hates the world
(you know He hates you)
and all her people
(evil people)
you every one face a fiery day for your proud sinning
(so just stop it)
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

His prophets came standing in His place
Your violent ways, you cursed Him to His face

[solo]
well, well, well, You will soon realize
your destruction draweth nigh
you will all stand together and fall

[lively chorus!]
God hates the world
and all her people
you every one face a fiery day for your proud sinning
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

God hates the world
(He hates you!)
and all her people
(That means you!)
you every one face a fiery day for your proud sinning
(Just obey Him!)
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

you'll eat your kids
(yeah, you'll eat 'em)
you hateful people!
(the SIEGE is coming!)
you every one face a fiery day for your proud sinning
(PROUD SINNERS!)
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

[chorus with swaying]
God hates the world and all her people
you every one face a fiery day for your proud sinning
it's too late to change his mind
you lived out your vain lives
storing up God's wrath for all eternity!

Hva er egentlig den mest naturlige reaksjonen på noe som det her? Jeg tror jeg gulpet litt gitt. Skal jeg bli vettskremt, eller falle sammen i krampelatter?

Barn og sånn

Gud bedre så lei jeg er av nyfrelste småbarnsmødre. Dere vet selv hvem dere er. Dere som synes det er en menneskerett å vagge tre i bredden midt i sykkelstien, slenge frem blåhvite pupper på cafe for å amme, dere som bytter ut profilbildene deres på facebook med et bilde av ungen og skrive gøyale statusoppdateringer om hvor mye lille Jørgen har gulpet, eller hvorvidt han har driti i badebaljen, dere som har sluttet å snakke og erstattet det med pludring.

Jeg lurer på hvor store deler av hjernen til kvinner som forandres etter en fødsel, om disse endringene er permanente og om det er uunngåelig? Er det rett og slett en form for fødselsdemens som gjør at du som kvinne utsletter den du en gang var og blir gjenfødt som mor?



For det er påfallende hvor raskt den "fornuftige sveisen" kommer på plass, hvordan alle samtaler plutselig dreier seg om bleieutslett, økologisk barnemat og hvilke barnevogner som er mest funksjonelle. Jeg skjønner at det å få barn er en enorm greie for de som opplever det, men må man la den personen man engang var avgå ved døden bare for å krampaktig forsøke gjenopplivning i anledning firmaets årlige julebord?

...og pult han

Hvitvin, stengte barer og nachspiel hjelper helt klart på beslutningsvegringen..

Jeg har truffet en sånn fin en..

Enten så treffer jeg ingen brukbare menn på evigheter, eller så snubler jeg over dem uansett hvor jeg går. Det eksisterer tydeligvis ingen mellomting. Sist jeg var ute og drakk for mange drinker, danset på meg for mange gnagesår og brukte for mye penger traff jeg en yngre mann,(med ung mener jeg ung, altså som i åtte år yngere enn meg). Høy, blond og trent, akkurat passe eplekjekk og relativt sjarmerende. Vi ble sittende sammen og prate tull, men etter en stund forsvant han bort for å snakke med noen venner og det samme gjorde jeg. Venninnene og jeg bestemte oss for å dra et annet sted og i det jeg passerte han vinket jeg og gikk mot døren. Han fikk jammen meg fart på seg og tok meg igjen ved døren. Han lurte på hvor vi skulle, men det ante jeg ikke så jeg foreslo at han burde finne seg en søt, yngere sak og hygge seg med henne. Lang historie kort -vi utvekslet telefon nummer og gikk vært til vårt.

Han har sendt meg sms og ringt og hver gang gir han uttrykk for at han ønsker å treffe meg. "Jeg trenger en kvinne som kan lære meg noe" sitat slutt.

Jeg er selvsagt fristet, men vet ikke helt hva jeg burde gjøre....og for ordens skyld: ja han er en lekker sak, en sånn du får lyst til å spise iskrem av magemusklene til..

A Fine Frenzy

Denne dama lager musikk som gir meg lyst til å hoppe, danse og feire at det endelig er sommerferie. Kontoen kunne selvsagt ha vært litt fetere, men det er fint lite jeg kan gjøre med det.

Miss A gjør opp status

Ok, så ble man plutselig singel, eller det vil si, det hadde ligget i kortene en stund, men allikevel så er det vanskelig å forberede seg på sin nye tilværelse alene og å venne seg til sin nye sosiale status. Uansett, jeg har tenkt mye på dette her med menn og kommet frem til at jeg egentlig har datet den samme fyren i snart femten år, han har bare forskjellige navn. Gi meg de late, de ansvarsløse, de musikkinteresserte, de arbeidsløse og de som har sittet oftere på bar enn på lesesal. Dette var en åpenbaring, og som åpenbaringer noen ganger gjør, har denne ført til endring. Jeg har bestemt meg for å begynne å date utenfor min komforsone. I praksis vil dette si å begynne å fiske i andre dammer.

En oppsummering av prosjektet så langt:

Mann nr1 Blåskjorta:

Snill og hyggelig, perfekt på papiret, men med null på kontoen for livserfaring. Det gikk selvsagt brått på dunken.Hvem kan date en fyr som rødmer når damer sier pule?

Mann nr2 Jeg-er-gift-men-bryr-meg-ikke:

Denne sier vel seg selv. Jeg er ikke en sånn person.

Mann nr3 Fotballspilleren:

Kjekk og faktisk ganske så spennende, men funka ikke.

Mann nr4 Studenten:

Det bare gikk ikke av grunner jeg ikke skal nevne her.

Mann nr5 Rockeren:

Tilbake til gamle synder og det vil man ikke.

Mann nr6 Svigermorsdrøm:

Jeg vil jeg vil, men tror ikke jeg får det til.

Hvor er HAN? Jeg begynner å bli en smule desillusjonert. Når vet man at man er forelsket og er det forskjell på tenåringsforelskelse og forelskelse når man liksom skal være voksen? Anyone?

The Return of me

Nok en evighet har passert. Jeg trodde jeg hadde landet, men akk så feil kan man åpenbart ta. Så hva har så skjedd mens denne evigheten har passert? Vel, en psykopatisk mann, en plutselig stabil eks-kjæreste, en strøken leilighet, hundrevis av liter med vin, og en haug med tilfeldige forbindelser, thats what. I denne perioden har det gått opp for meg at "voksen" er et konstruert begrep,som alle andre ja, men som det ser ut til at stadig fylles med kjedelig innhold som det forventes at man skal gjøre til sitt eget så snart man når en viss alder. Jeg har ventet og ventet, men det faller seg liksom ikke naturlig å gjøre det til mitt. Jeg vil være voksen på min måte. Jeg nekter å la meg fange av det stadige forventningspresset.

Drama is life with the dull bits cut out

I dag er det 28 år siden filmregissøren Alfred Hitchcock døde. Hitchcock er kjent som den psykologisk trillerens mester med filmer om f.eks Psycko(1960) og The Birds (1963). Hvor mange har ikke følt et snikende ubehag over å stikke hodet inn under dusjstrålen mens dusjforhenget kun avslører skygger av mulig tilstedeværelse i rommet?



Kvelden i kveld skal tilbringes sammen med Norman og hans mor.

Skal det være litt jazz til kaffen?

Dave Brubeck Quartet -It`s A Raggy Waltz (1962).

I da lytter jeg til den fantastiske amerikanske jazz pianisten Dave Brubeck mens jeg drikker morgenkaffen og leser avisene. Nattens regn sørget for at pollenstøvet la seg noe som helt klart viste seg i baderomsspeilet i morges. Bye, bye hovent, hvem-er-du-tryne og hallo normal-ansikt, du har vært dypt savnet.

Skumle saker og ting

Den skumleste mannen i verden er helt klart Christopher Walken. Ingen over og ingen ved siden av. Da mener jeg selvsagt skummel i en helt egen kategori enn for eksempel frp-skummel, religiøs-skummel eller reality-kjendis-skummel, som alle tre forøvrig kan samles innunder paraplyen dum-skummel, eventuelt tas til inntekt for teorien om at mennesker bare er virus med sko.

Plutselig

..tar livet en retning du ikke var forberedt på. Det plukker deg opp og kaster deg rundt og du blir forvirret, engstelig og skjønner ikke hva som traff deg. Noen ganger treffer livet deg både i hjertet og i hodet. Noen ganger kan du gå tilbake i tid, spore hendelser og opplevelser og du kan se hvor det gikk galt, hvor du tok en feil avgjørelse du, på det tidspunktet, kanskje ikke ante konsekvensene av. Så står du der og kanskje angrer du deg, lurer på hva du tenkte og om du tenkte, også skjønner du at uansett så er det forsent å endre fortiden. Du kjenner deg hjelpesløs i det du tar det innover deg. Det kjennes så brutalt. Du vet hva du vil, men du vet ikke om det du har gjort for alltid har ødelagt sjansen for at drømmen din skal bli virkelig.

Du lammes av frykt og av smerte. Du raser og gråter og forsøker å finne en løsning. Du vurderer alternativer, lager lister i hodet, argumentasjonsrekker. Du forsøker være logisk, rasjonell, men hjertet ditt står i veien og blokkerer fornuften. Hjertet ditt skriker høyest. Du kan ikke stanse det. Hvert pulsslag er som en enorm tromme, hver tanke som et slag og hver tåre som et hav. Du vil så gjerne, men det er kanskje ikke nok.

Du ser at det er i ferd med å glippe. Du strekker hendene frem og forsøker å gripe. I bevegelsen ligger kjærlighet, redsel og drømmer du kanskje ikke visste du hadde før noen viste dem til deg og du kjente at det var rett. Det var dette du ønsket og ville med hele deg og redselen for å aldri oppleve, aldri føle lammer deg. Stanser hjerteslagene et øyeblikk, gjør det vanskelig å puste, gjør det vanskelig å forestille seg et annet liv.

Jeg bare spør..

Hvem er alle disse uniformerte trendnissene som tyter frem i gatene som vinterens hundebæsj smelter i vårsola? Hvem er alle disse jentene med tynne, pannebånd og tights? Jeg vet man strengt tatt ikke trenger å hisse seg sånn opp over mennesker man ikke skjønner, men disse her er en egen rase og de er overalt.

Livet er i grunn ikke så værst

Endelig er det vår

Endelig ser jeg slutten på denne vinteren. Sola skinner, snøen smelter, jeg har sett snøklokker og snart er det påske. Gatene er fulle av glade mennesker som har funnet frem småsko og solbriller og det er godt å leve. Snart er det på tide å sette i stand sykkelen min også. Jeg kjenner våren trenge inn i kropp og sjel.

Med våren melder behovet seg for lett og glad musikk. Jeg har børstet støv av Joni og merker hvor mye jeg har savnet henne:

Å få ting gjort og sånn..

Jeg innser at jeg er en av de menneskene som kan bruke vanvittig mye tid på å få ting gjort. Særlig dersom det som skal gjøres er av voksen og nødvendig karakter. Jeg bruker lang tid på å få betalt regninger, fikse ting som går i stykker og dumpe menn som helt klart ikke er bra for meg. Jeg bruker altfor mye penger på fylla, musikk, reiser og vesker. Jeg er ofte fyllesyk på jobb, jeg får aldri ryddet i kjelleren, jeg spiser for mye usunn mat, jeg er tidvis spydig, lite politisk korrekt og jeg ler når folk sklir og faller på isen.

Dersom det skulle vise seg å være noe som heter karma så er jeg kanskje en av de som står i fare for å bli gjenfødt som en snegle..hmmm ingen oppløftende tanke det der.

Lenge siden sist

Jeg kan ikke tro hvor lang tid det faktisk er siden sist jeg skrev et innlegg på denne bloggen. Dagene og ukene har bare rast avgårde i et vanvittig tempo og jeg har knapt klart og klore meg fast. Noen ganger føles det som om alt skjer på engang og akkurat nå står jeg midt i stormens sentrum.

For en tid tilbake tok jeg en stor avgjørelse som har hatt en domino-effekt jeg ikke forutså. Det er både skummelt og fint på engang. Nå som prosessen er vel igang oppleves det som om den har sitt eget liv og stadig tar rare vendinger som overrasker, skremmer og behager.

Det er forhåpentligvis snart vår. Jeg venter og venter. Optimismen næres av stadig lysere og lengere dager, samt det faktum at kalenderen snart viser påske. Ny årstid medfører blant annet behovet for å oppgradere klesskapet, vaske leilighet (da solen er svært lite samarbeidsvillig når det gjelder og holde kjeft om når undertegnede vasket vinduene sist), fantasier om late dager på uteserveringer, trangen til å flørte og lysten på nye solbriller.

Uansett. Akkurat nå ønsker jeg meg:



Slike skjørt er fantastiske for å fremheve kvinnelige former og er veldig flatterende for de fleste kvinner. Jeg ønsker meg flere slike skjørt. Gjerne et i sort og et i rødt.

Oh, deilige helg

Det har vært en stille og rolig helg. Ute laver snøen ned og jeg får følelsen av at jeg lever i en snøkule. Denne helgen har innendørsaktivitetene stått i fokus. Jeg har blant annet kost meg med en deilig musikal-komedie fra 90-tallet. Cry baby med Johnny Depp, Tracy Lords og Ricky Lake i de ledende rollene.



Jeg må bare innrømme at jeg er en smule betatt av den unge Johnny Depp i rollen som Cry Baby Walker, ungdomskriminell og musiker.



Fine kjoler, fantastiske frisyrer og deilig musikk. Sukk!!

Miss A er sentimental

En av de flotteste sangene jeg vet om, og det må være denne versjonen av Ketty Lester



Fantastiske Eva Cassidy



Deilige Portishead

Husmor meldt savnet

I dag hadde jeg store planer om å komme i kontakt med min indre husmor, en kvinne, som i følge min farmor, bor i alle hunkjønn. Det er bare det at "dere unge driver med så mye rart", sier farmor. Dette pleier å være innledningen på en lang monolog om viktigheten av å stryke sengetøy, mestre ulike former for håndarbeid og lage den perfekte søndagssteiken.

Joda, jeg vet det finnes et strykejern i huset et sted, men det stopper der. Mine ferdigheter på håndarbeidsfronten er heller skjøre, det vil si jeg kan strikke, men det er alt, og når det gjelder søndagssteik..ja den må desverre utgå, da jeg som oftest er en smule fyllesyk på søndager og dessuten er jeg vegetarianer.

Disse argumentene faller selvsagt til jorden med et brak. Min farmor er ikke særlig mottakelig for innspill.

Selv synes jeg ikke jeg er på langt nær så håpløs som min farmor gir uttrykk for. Jeg er ryddig, jeg kan bake og jeg rer opp sengen engang i blant.



Husmormonologen etterfølges ofte av etableringsmonologen. Den pleier å begynne med beskrivelser av mine kusiners flotte hjem, barn og ektemenn. Dette følges opp av høytlesning av takkekort fra diverse tilstelninger som barnedåp, konfirmasjoner og bursdager.

"Hva driver du med nå da?"
"Jeg studerer og jobber"
"Enda? Du har ikke en mann nå da?"
"Eh, jo..."
"Han vil ikke gifte seg med deg han da?" (medlidene blikk)
"Jeg håper da ikke det" (ler)

Tanter, onkler, kusiner og søsken blander seg gjerne inni samtalen på dette tidspunktet.

?
"Jeg kommer ikke til å gifte meg. Det er uvesentlig for meg"

Risting på hodet, sukk og flakking med blikket.

Litt senere:

"Takk for kaffen", sier jeg. I det jeg går hører jeg en tanta si: "Jeg skjønner ikke hvorfor hun må gå så mye på skole jeg altså."

I dag har jeg lett etter husmoren i meg, men jeg tror nok jeg bør melde henne savnet for her bor hun ikke. I stedet finner jeg en kvinne som spiser mat over vasken for å slippe oppvask, som glemmer støvsugeren midt på gulvet fordi hun bruker timesvis på å lese diverse aviser, som alltid lar lap toppen ligge midt på spisebordet,(der søndagssteken burde vært), som alltid prioriterer filmkveld, konsert, eller kaffebesøk og som av den grunn må innse at det ikke blir pallplassering i husmor VM.

Det er kanskje like greit.

Musikk som gjør meg glad

I dag hører jeg på Yelle:

Når fornuften seirer

Senterpartiets Liv Signe Navarsete har kjempet som bare det for å få med en blasfemibestemmelse i den nye straffeloven. Hun har argumentert for at sterk religionskritikk fører til uro og at vi, blant annet derfor, trenger et vern mot forhånende angrep på religioner. Planen har vært å innlemme en slik regulering av retten til å ytre seg kritisk om livssyn i den allerede eksisterende paragraf 135, også kjent som "rasismeparagrafen", eller "hatparagrafen".

Heldigvis ser det ut til at fornuften har seiret, iallefall for denne gang, og forslaget trekkes tilbake.

Er det en menneskerett å få trampe på andre menneskers religion? Svaret er, og må være, et rungende ja!

For meg er det fortsatt sjokkerende at mennesker som fremstår som oppegående kan bekjenne seg til en religion, og i tillegg kreve et eget vern for det. Religioner står i motsetning til vitenskapen og til sunn fornuft. Religion er kvinnefiendtlig, diskriminerende og intolerant. Religioner påfører mennesker enorme lidelser og fungerer samtidig som en rettferdiggjøring av overgrep, tortur og knebling av retten til å ytre seg. Om det er kristendom, jødedom eller islam, hatefullt barn har mange navn, er meg revnende likgyldig. Du trenger ikke å ha lest mye historie for å se hvordan religioner har vært et nyttig verktøy for å undertrykke folkegrupper og kvinner.

Folk har selvsagt rett til å tro på hva de vil, men de kan ikke kreve særbehandling i det offentlige rom.

Jeg undrer meg over følgende:

I diskusjoner med religiøse mennesker forsøker de ofte å legge bevisbyrden over på de ikke-troende. "Bevis at det ikke finnes noen allmektig gud", men la oss tenke oss følgende: dersom jeg hevder at det hver onsdag ved midnatt spiller et smurfekor på St. Haugen er det du eller jeg som bør fremlegge dokumentasjon?

Hvorfor er det akseptabelt å hevde at man ser engler, eller Jesus og at man snakker med disse, mens dersom jeg hevder at jeg ser "ting" og snakker med disse så vil jeg mest sannsynlig miste jobben og bli tvangsinnlagt på lukket psykiatrisk avdeling?

Dersom gud er den allmektige himmelens og jorden skaper, hvorfor trenger han folk som Liv Signe Navarsetes til å ta han i forsvar?

Heldigvis finnes det folk som "The Hitch"

Å blåse støv av en gammel klassiker

I gamledager kjørte jeg ofte lengre turer med kollektiv-transport. Hver eneste dag for å være eksakt. På den tiden hadde jeg alltid en bok lett tilgjengelig i veska. Nå skal jeg ikke påstå at jeg gikk rundt med litterære mursteiner til enhver tid, noen ganger plukket jeg med meg en krim, eller en tegneserie fra kiosken. Poenget er at jeg leste mye mer da enn jeg har gjort de siste årene.

Det faktum at jeg har nektet hjernen skjønnlitteratur er ikke bare min egen feil. Skylden må helt klart deles med universitetet som i årevis dunket meg i hodet med enorme mengder pensum. Resultatet var at når jeg først hadde litt fritid så var det å lese det siste jeg kunne tenke meg.

Jeg bestemte meg nylig for å finne tilbake leselysten og gleden var derfor stor over å gjenoppdage J.D Salingers "The Catcher in the Rye".





"I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all… I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye."
J. D. Salinger
The Catcher in the Rye, spoken by Holden Caulfield

Jeg elsker fortsatt Holden.

The Day the Music Died

I dag er det femti år siden det lille, enmotors flyet med Buddy Holly, Richie Valens og Jiles P."Big Bopper" Richardson styrtet ved Clear Lake, Iowa.



http://www.history-of-rock.com/buddy_holly.htm

Endelig!

Endelig er det klart for en ny sesong av verdens beste og fineste tv-serie -Mad Men er tilbake på norsk tv.

Vi er i New York på begynnelsen av 60-tallet. En tid da menn var menn og kvinner var kvinner. Her følger vi dramatikken i livene til de ansatte ved reklamebyrået Sterling Cooper.





Heltens navn er Don Draper. Høy, mørk, taus og kjederøykende. En riktig mann av sin tid. En mann som får deg til å ville ta frem den røde leppestiften og din fineste kjole.





Miss Holloway, kontorets fem fatale. Den flotteste kvinnen i serien.





I kveld skal jeg virkelig kose meg.

I walk the Line

Alle dager har sine egne farger, lukter og lyder. Fargen på dagen bestemmes ikke av dagens navn alene, men dens følelse. I det du setter føttene ned på soveromsgulvet kan du noen ganger merke, dersom du tar deg tid, en stemning som fanger nettopp den dagen.

Dagen i dag er grå, men ikke deprimerende grå. Heller dus og myk. Dagen i dag lukter vanilje, grønn-te og honning. Dagen i dag lyder som den fløyelsmyke, men samtidig raspende stemmen til Johnny Cash.



I kveld viser tv3 den fantastiske filmen "Walk the Line" med Joaquin Phoenix i rollen som Johnny Cash og Reese Witherspoon som hans store kjærlighet.




Se, lytt og nyt folkens.

I love Dolly

Jeg er oppblåst, gretten og har vanvittig lyst på sjokolade og lakris. Jeg er med andre ord en vandrene klisje, en hurpete, pms-dronning.

I dag lytter pms-dronninga til:




...mens hun omfavner retten til å bite hodet av enhver tulling som ikke kan oppføre seg som folk.

Kaffe!

Sort som himmelen en måneløs natt og het som i helvete. Det er oppskriften på den mest fantastiske drikken i denne verden. Jeg snakker selvsagt om det sorte gullet -kaffe.

Jeg skylder kaffe en hel del. Uten kaffe ville jeg aldri kommet meg ut av døren om morgenen. Jeg ville aldri klart å fullføre studiene, eller en eneste arbeidsdag for den saks skyld. Uten kaffe ville jeg derfor vært dum, blakk og arbeidsløs. Jeg ville ikke hatt verdens fineste leilighet, all verdens elektroniske duppetitter, en haug med sko, eller muligheten til å reise. Livet ville rett og slett vært ganske rævva uten kaffe.

Noen rendyrker lidenskapen sin:

http://www.kongkaffe.no/default.asp?V_ITEM_ID=447

Den betatte mannen -en oppdatering

Så tikket det inn en ny sms fra den betatte mannen som lurer på om vi ikke kan møtes snart, og det kun få dager etter at vi traff hverandre sist. Det han sa og gjorde da gav meg følelsen av at han ønsker seg en kjæreste. Han er ikke min type i det hele tatt og jeg kan virkelig ikke se at jeg kan være hans..(Å her kommer det selvsagt ett men..)jeg lurer på om jeg har litt lyst på han.

Hvordan forteller du en som er forelsket at du bare er ute etter sex? og er det i det hele tatt lov å gjøre noe sånt uten å brenne i date-helvete til evig tid?

Nok en lørdag

Miss G ringte og overtalte meg til å ta turen hjem til henne. "Vi kan jo bare dele en flaske vin.." Jeg kledde på meg og tyve minutter senere satt jeg i en taxi. Miss G gav meg vinglasset i det jeg gikk over terskelen og jeg burde ha forstått at det ikke vil bli en rolig kveld hjemme. "Jeg er sulten", sa Miss G. "Skal vi gå ut å spise?" Vi ramler ut i vintermørket, småbrisne og fnisete og før jeg vet ordet av det så sitter vi på en fin restaurant og spiser deilig mat og drikker ennå deiligere vin. En tredje venninne tekster og lurer på hvor vi skal møtes. Vi avlutter måltidet, finner en taxi og drar på en fest hos en kamerat.

Jeg hilser på folk, prater hyggelig mens jeg ler på de rette stedene. Det tikker inn en tekst fra mannen som er betatt av meg og jeg tenker at "faen heller, jeg bare gjør det", så jeg kysser venninnene adjø, gir kameraten en klem og forlater åstedet.

Han er ute med venner på ett av byens in-steder. Vi møtes utenfor og jeg gir han en klem. Vi begynner å gå. Målet er flere drinker, men jeg skjønner at han gjerne vil prate. Samtalen flyter lett. Vi går inn i en bar og han henter drikke.

Han foreslår at vi drar hjem til han og drikker mer vin. Jeg er full og har egentlig bare lyst til å pule, men jeg får inntrykk av at denne mannen ikke vil nøye seg med det og jeg orker ikke lange, dype samtaler, så jeg avslår høflig.

Jeg kysser han ikke når jeg går, men takker for en hyggelig kveld og hopper i en taxi.

I dag er det søndag, en dag det er skrevet mange gode låter om.

Topp fem:

Mark Lanegan- Ugly Sunday

Billie Holiday- Gloomy Sunday

Johnny Cash- Sunday morning coming down

Morrissey- Every day is like Sunday

Hole- Best Sunday dress

Dating

For ikke lenge siden traff jeg en mann på en fest. Han var hyggelig og pratsom og det viste seg at han hadde utmerket film-smak. Vi hadde noen interessante diskusjoner innenfor sosial-tabu-emner som religion og politikk,(med sosial-tabu mener jeg emner som man vanligvis venter litt med å bringe på bane i møte med nye mennesker), og drakk mengder av drinker. Jeg var nok ikke mitt mest kokette selv den kvelden, for å si det sånn. Jeg ville bare ha det gøy og var ikke ute etter å imponere, eller sjekke noen. Kvelden fikk en brå slutt da min venninne plutselig ropte at taxien var kommet og jeg nærmest løp ut døren mens jeg ropte "ha det!". Jeg tenkte ikke særlig mye på den kvelden i ettertid før det plutselig tikket inn en sms her om kvelden.

Han har tenkt på meg og vil at vi skal møtes. Jeg må si jeg er litt overrasket. Denne mannen er slettes ikke min type. Han er vel kanskje det man kan karakterisere som en "blåskjorte", i allefall er det mitt inntrykk så langt. Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre....

Jeg har ikke vært singel særlig lenge. Jeg er forelsket i en mann som er i ett forhold. Og nå er det en tredje mann i bildet, som altså er betatt av meg.

Miss H mener at jeg må opp på hesten igjen når det gjelder menn. "Hopp i det, vennen. Det er uforpliktende og kan bli gøy. Hva har du å tape?" Mens Miss L mener at jeg burde ta en pause fra alt som handler om menn og bare pleie meg selv og mine interesser en stund.

I skrivende stund er ingen ting avgjort. Tiden får vise.

Gold digger

I disse Gaza-tider synes jeg det er deilig med litt triviell, norsk journalistikk. Heldigvis finnes det enkelte riksklovner som aldri svikter. Denne uken er Norges kanskje mest pretensiøse, gold digger ute å slenger med leppa. Jeg snakker selvsagt om Ari-se-på-meg-jeg-puler-en-prinsesse-Behn.

Stakkars Ari har vært deprimert i¨årevis på grunn av en tidligere ansatt ved slottets drepende kritikk av kongehuset. Endelig er det duket for ett oppgjør som får Georg Apenes til å fremstå som en skikkelig pingle. Det hele toppes selvsagt med høy champagne-føring på en av hovedstadens eksklusive restauranter, der Ari proklamerte at "Grimstad er død og dette er hans begravelse".

Kjære Ari

Jeg skjønner at det må være forferdelig å sitte der på stas med ett enormt forfatter kompleks og tre skrikende unger, mens fruen er ute å spiser hallusinogener som gjør at hun ser engler og rosa elefanter, mens hun svindler godtroende mennesker på leting etter meningen med livet. Det kan heller ikke være lett å vokse opp med en talefeil som gjør at du ikke kan uttale en alminnelig, norsk s uten å stemme den. Jeg ser for meg at dette har vært en kilde til mye buksevann og andre leiheter under oppveksten.

Men, kjære Ari, dette er kanskje prisen å betale for å ha pult seg til en tilværelse som enhver annen dopmisbrukende kunstnerspire med lønn fra nav bare kan drømme om. Du fikk prinsessa og halve kongeriket. Vi fikk en patetisk, mannekjærring viss fravær av talent bare overskygges av hans narsissistiske personlighetsforstyrrelse.

Raga spør "er det ikke deilig å ha noen å hate" og svaret er jo visst faen!!

At jeg aldri lærer

Denne helgen er nå i ferd med å gå inn i historien og det er på tide å oppsummere. Nok engang har jeg forbrutt meg mot nyttårsforsettet mitt om å ikke gå så mye på fylla og jeg har ikke bare brutt det sånn "nå-tar-jeg-meg-ett-glass-rødvin", å nei, jeg har virkelig dratt på og det både fredag og lørdag.

Jeg våknet opp i dag, i min egen seng, med tidenes fyllesyke. Ett øyeblikk trodde jeg faktisk at jeg mulignes var iferd med å møte min skaper, men heldigvis klarte jeg å krølle meg sammen i fosterstilling og stenge verden ute i noen ekstra timer. Glimt fra kvelden før ble stadig mer påtrengende helt til BANG!! fylleangsten tok tak og klemte pusten ut av meg.

Jeg har en lei tendens til å bli litt vel ærlig i fylla. Dette er selvsagt en klassisk oppskrift på fylleangst, men jeg lærer tydeligvis aldri. Denne helgen har jeg virkelig slått på stortromma. Jeg kjenner jeg får klump i magen nå mens jeg skriver dette, så det blir ingen utleverende detaljer.

Av erfaring er det to måter å angripe dette på -fornektelse, eller å gi seg hen å virkelig dyrke angsten, men uavhengig av hva man velger så er innledningen den sammme: drikke en liter vann, gå på do, spise en frokost som på en eller annen måte inneholder egg. Når dette er vel overstått kan man velge å løpe seg en tur, avtale kaffe-date med venner, se en film, vaske klær etc..det vil si ren fornektelse av gårdsdagen, eller man kan forbanne seg selv, love seg selv at man aldri mer skal gå ut av huset, legge seg skjelvende på sofaen mens man hører på deppe-musikk og/eller ser en deppe-film. Selv er jeg litt av en ekspert på den siste varianten. Jeg har til og med forskjellige spillelister for graden av destruktiv-fylleangst.

I det søndagen går over i mandag lover jeg meg selv at neste helg skal dedikeres til vasking, rydding, baking, løping og andre helsebringende aktiviteter.

Da jeg var liten..

..trodde jeg at voksenlivet var det samme som frihet fra kjærlighetssorg, mindreverdighetskomplekser og generell misnøye i forhold til egen livssituasjon. Jeg trodde at det var en slags logisk kobling mellom alder, modenhet og kjærlighet, som i min verden, på det daværende tidspunkt, var alfa og omega for følelsen av tilfredshet, dvs lykke. Så feil kan man altså da. Jo flere bursdager jeg feirer, jo mer forvirret og desillusjonert blir jeg. Det har med andre ord vist seg å være en logisk kobling mellom alder og graden av bevissthet omkring de skuffelser tilværelsen har å by på.

En nydelig låt som illustrerer dagsformen:

Blåmandag

Startet uken på følgende måte:

• våknet av at vekkerklokken ringte klokken ti på seks og ramlet ut av sengen i et desperat forsøk på å lukke igjen vinduet som blåste tretten blå inn på soverommet.
• hadde vondt i magen av kjærlighetssorg, generell misnøye og mangel på søvn
• kom på jobb og oppdaget at kontoret var forvandlet til en iglo grunnet defekte varmeovner
• jobbet overtid

Om dette tenker jeg følgende:

• helvete som jeg hater lyden av vekkerklokken min
• må snart finne meg en ny jobb med fornuftige arbeidstider
• må slutte å falle så hardt for en mann når jeg først blir forelsket, (hvordan i alle verdens land og rike gjør man egentlig noe med det??)
• dritt-jobb, dritt folk, og dritt sjef
• les forrige linje en gang til

Søndagsblues

I 2009 skal jeg:

• fortsette å trene
• være mer positiv til tilværelsen generelt
• drikke mindre alkohol
• fokusere på karrièren
• gi opp håpløse menn

Så langt har jeg:

• trent hver eneste dag
• hatt voldelige fantasier som omhandler mennesker jeg finner ekstremt irriterende
• vært vanvittig fyllesjuk tre av årets første fem dager
• tenkt hundrevis av tanker om å skifte jobb, men ikke gjort noe aktivt for at det skal skje
• blitt sjekket opp av en jeg ikke er spesielt interessert i, takket ja til facebook adden fra en gal eks, sendt mail til en x jeg ikke burde ha kontakt med og oppdaget at jeg er håpløst forelsket i en mann som er opptatt.

Dette medfører:

• lave tanker om egen verdi
• lave tanker om menneskeheten generelt
• enorme mengder kaffe
• enda flere voldelige fantasier
• intens spilling av musikk som får meg til å gråte

Dagens topp-ti innen sjangeren "faen-jeg-er-så-deppa":

1. All I want is you -Barry Louis Polisar
2. Warwick Avenue -Duffy
3. You dont have to say you love me -Dusty Springfield
4. Aint no sunshine -Eva Cassidy
5. Sallys song -Fiona Apple
6. Come what may -fra filmen Moulin Rouge
7. Dont speak -No Doubt
8. Unchained melody -Percy Sledge
9. Only you -Platters
10. In a sentimental mood -Duke Ellington