Om å være luremus, ha tomt kjøleskap og moderat fylleangst

Jo mer sex man har jo mer sex vil man ha. Det er rett og slett en mye-vil-ha-mer-problematikk som gjelder også på pulefronten. Min venninne Miss H har en teori om at dersom du ikke har sex på tre måneder så går både kroppen og hjernen inn i en helt nye modus, en modus der sex ikke finnes, det er en slags beskyttelsesmekanisme eller noe sånn. Heldigvis er dette en problemstilling jeg slipper å forholde meg til.

Noen ganger veier jeg opp fordelene og ulempene ved å ta med meg en fyr hjem. På den ene siden har du sex og på den andre siden har du manglende lyst til å våkne opp med noen dagen derpå. I går var det en sånn kveld da den manglende lysten til å våkne opp med en ukjent mann i sengen min slo bena under lysten til å bli pult. Utfordringen besto i at vi allerede var på vei hjem til meg.

Jeg: Dette er ikke en god ide, vi dropper det
Han: Hæ? Tuller du?
Jeg: Nei, jeg vil spise og legge meg
Han: Men jeg har så lyst til å pule deg..
Jeg: Ring vennene dine du nå, det er ikke forsent å dra på nachspiel og finne en søt jente. Ha en fin kveld da.

(klining, litt sånn one-for-the-road).

Så jeg våknet opp alene, thank god. Den neste utfordringen er det kjøleskapet mitt som er så tomt at det er ekko der inne og angsten knyttet til DAD. Det lure er nok å spise noe først og så ta tak i nattens mobilrelaterte skandaler.

Fredag! Hepp, hepp!

Grunnet fravær av arbeidsmoral samt tilgang på litt sårt trengt sommervær, har jeg tatt langhelg og det er så deilig med litt ekstra fri. Jeg har sovet i ti timer i natt, gått meg en tur i det fine været og nå sitter jeg å planlegger min neste utenlandstur. Akkurat nå er livet ganske godt.

I går hadde jeg skikkelig høstfølelse og brukte til og med raggsokker inne i leiligheten. Nå kan selvsagt bruken av raggsokker relateres til det faktum at jeg nekter å skru på varmen inne, det er jo tross alt august. Det burde ikke være tid for panelovner, pledd og kakao riktig enda. Frosten i kroppen hadde selvsagt også noe med at jeg var vanvittig fyllesyk, ja igjen, og det midt i uka. Ikke bra det der, men uansett, når jeg våkner opp og er litt uggen så har jeg nesten alltid behov for kroppskontakt. Ikke nødvendigvis puling, selv om det også er fint, men mest kos. Jeg føler meg ørlittegrann patetisk som blir sånn, men jeg kan ikke noe for det. Gårdsdagen krevde virkelig enormt med viljestyrke for å ikke ringe opp en av manneforbindelsene og hyle "kos meg" inn i røret.

Denne patetiske tilstanden fikk meg til å tenke på at det hadde vært uhyre praktisk om drømmemannen dukket opp i løpet av høsten, da hadde jeg liksom fått slått flere fluer i en smekk: kos, varme og en som kan lage denne kakaoen.