Jeg våknet med en stripe solskinn strategisk plassert over venstre øye. En stripe, som på hvilken som helst annen dag ville vært som et kjærtegn fra sommeren, føltes plutselig som å bli knivstukket i hjernen med en lyssabel. Jeg åpnet øynene lenge nok til å konstatere at maltrakteringen av legemet skyldes en glippe mellom vinduet og gardinene, men jeg klarer ikke å mobilisere krefter til å stå opp og gjøre noe med det. Jeg snur meg rundt og tenker at mer søvn hadde vært fint, men jeg har ikke før tenkt tanken før trommeslageren i hodet begynner å spille. Han har tydeligvis begitt seg ut på en lang solo for de pulserende slagene i tinningene blir bare sterkere og sterkere.
Went out drinking late last night,
I had a blast.
But now the morning light has come
and kicked my ass.
Ruller ut av sengen og faller i gulvet med et brak. Jeg lurer på om noe har krøpet inn i munnen min å lagt seg der for å dø..det kjennes sånn ut. Jeg kryper ut på badet og setter meg i dusjen. Spyler av meg natten før jeg kryper inn under dyna og inntar fosterstilling.
I'll probably never drink again
I may not ever drink again
At least not til next weekend
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar