Noen ganger føles livet som en dans på nevroser, som akkurat nå for eksempel, og dette kan ikke avskrives på kontoen for fylleangst. Det føles litt som en søndagsblues, men det er ikke det heller tror jeg. Den siste uken har jeg forsøkt å få en oversikt over følelseslivet, men det er ikke alltid sånn at hjerte og hjernen spiller på lag, noen ganger tror jeg de knapt snakker sammen.
Du forelsker deg, men den du er forelsket i er ikke forelsket i deg, eller så er ikke du forelsket i den som er forelsket i deg. Den som virket så riktig på ett tidspunkt i livet virker plutselig helt feil i ett annet, fornuften sier løp mens hjertet sier bli, eller omvendt. Dersom du tenker over det så er det egentlig et under at folk i det hele tatt finner den store kjærligheten.
Hvorfor må kjærliget være så jævli vanskelig? Men på den andre siden -hva skulle de skrevet sanger om hvis det hadde vært enkelt?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar