Enten så treffer jeg ingen brukbare menn på evigheter, eller så snubler jeg over dem uansett hvor jeg går. Det eksisterer tydeligvis ingen mellomting. Sist jeg var ute og drakk for mange drinker, danset på meg for mange gnagesår og brukte for mye penger traff jeg en yngre mann,(med ung mener jeg ung, altså som i åtte år yngere enn meg). Høy, blond og trent, akkurat passe eplekjekk og relativt sjarmerende. Vi ble sittende sammen og prate tull, men etter en stund forsvant han bort for å snakke med noen venner og det samme gjorde jeg. Venninnene og jeg bestemte oss for å dra et annet sted og i det jeg passerte han vinket jeg og gikk mot døren. Han fikk jammen meg fart på seg og tok meg igjen ved døren. Han lurte på hvor vi skulle, men det ante jeg ikke så jeg foreslo at han burde finne seg en søt, yngere sak og hygge seg med henne. Lang historie kort -vi utvekslet telefon nummer og gikk vært til vårt.
Han har sendt meg sms og ringt og hver gang gir han uttrykk for at han ønsker å treffe meg. "Jeg trenger en kvinne som kan lære meg noe" sitat slutt.
Jeg er selvsagt fristet, men vet ikke helt hva jeg burde gjøre....og for ordens skyld: ja han er en lekker sak, en sånn du får lyst til å spise iskrem av magemusklene til..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar