Miss A gjør opp status

Ok, så ble man plutselig singel, eller det vil si, det hadde ligget i kortene en stund, men allikevel så er det vanskelig å forberede seg på sin nye tilværelse alene og å venne seg til sin nye sosiale status. Uansett, jeg har tenkt mye på dette her med menn og kommet frem til at jeg egentlig har datet den samme fyren i snart femten år, han har bare forskjellige navn. Gi meg de late, de ansvarsløse, de musikkinteresserte, de arbeidsløse og de som har sittet oftere på bar enn på lesesal. Dette var en åpenbaring, og som åpenbaringer noen ganger gjør, har denne ført til endring. Jeg har bestemt meg for å begynne å date utenfor min komforsone. I praksis vil dette si å begynne å fiske i andre dammer.

En oppsummering av prosjektet så langt:

Mann nr1 Blåskjorta:

Snill og hyggelig, perfekt på papiret, men med null på kontoen for livserfaring. Det gikk selvsagt brått på dunken.Hvem kan date en fyr som rødmer når damer sier pule?

Mann nr2 Jeg-er-gift-men-bryr-meg-ikke:

Denne sier vel seg selv. Jeg er ikke en sånn person.

Mann nr3 Fotballspilleren:

Kjekk og faktisk ganske så spennende, men funka ikke.

Mann nr4 Studenten:

Det bare gikk ikke av grunner jeg ikke skal nevne her.

Mann nr5 Rockeren:

Tilbake til gamle synder og det vil man ikke.

Mann nr6 Svigermorsdrøm:

Jeg vil jeg vil, men tror ikke jeg får det til.

Hvor er HAN? Jeg begynner å bli en smule desillusjonert. Når vet man at man er forelsket og er det forskjell på tenåringsforelskelse og forelskelse når man liksom skal være voksen? Anyone?