Plutselig

..tar livet en retning du ikke var forberedt på. Det plukker deg opp og kaster deg rundt og du blir forvirret, engstelig og skjønner ikke hva som traff deg. Noen ganger treffer livet deg både i hjertet og i hodet. Noen ganger kan du gå tilbake i tid, spore hendelser og opplevelser og du kan se hvor det gikk galt, hvor du tok en feil avgjørelse du, på det tidspunktet, kanskje ikke ante konsekvensene av. Så står du der og kanskje angrer du deg, lurer på hva du tenkte og om du tenkte, også skjønner du at uansett så er det forsent å endre fortiden. Du kjenner deg hjelpesløs i det du tar det innover deg. Det kjennes så brutalt. Du vet hva du vil, men du vet ikke om det du har gjort for alltid har ødelagt sjansen for at drømmen din skal bli virkelig.

Du lammes av frykt og av smerte. Du raser og gråter og forsøker å finne en løsning. Du vurderer alternativer, lager lister i hodet, argumentasjonsrekker. Du forsøker være logisk, rasjonell, men hjertet ditt står i veien og blokkerer fornuften. Hjertet ditt skriker høyest. Du kan ikke stanse det. Hvert pulsslag er som en enorm tromme, hver tanke som et slag og hver tåre som et hav. Du vil så gjerne, men det er kanskje ikke nok.

Du ser at det er i ferd med å glippe. Du strekker hendene frem og forsøker å gripe. I bevegelsen ligger kjærlighet, redsel og drømmer du kanskje ikke visste du hadde før noen viste dem til deg og du kjente at det var rett. Det var dette du ønsket og ville med hele deg og redselen for å aldri oppleve, aldri føle lammer deg. Stanser hjerteslagene et øyeblikk, gjør det vanskelig å puste, gjør det vanskelig å forestille seg et annet liv.