Altså, det er ikke det at jeg har blitt så fryktelig gammel og vis, men jeg har da plukket opp noe lærdom på veien gjennom tjueårene. Det finnes en rekke misforståelser som gjør det lett å snuble og jeg hadde satt enormt pris på om noen hadde hjulpet meg litt på vei så jeg ikke måtte erfare alle disse på egenhånd. Jeg er en varm tilhenger av learning by doing, men det trenger ikke å bety at man må gå på snørra unødig, så derfor har jeg tenkt til å avlive noen myter som dessverre lever i beste velgående.
1. Du må skynde deg å finne ut hva du skal bli når du blir stor
Det siste året på videregående var et evig mas om poengsummer, utenlandsstudier, studier generelt, lånekassa og diskusjoner om hva som var strategisk lurt i forhold til jobbmuligheter, fremtidig formue og annet gnål. Det var studiebesøk til høgskolen og universitetet, det var møter med studieveiledere og stress over eksamensresultater, samt press fra foreldre og andre velmenende voksne.
Budskapet var klart: det forventes at du skal ha immatrikulert deg til høsten, skaffe deg gjeld, bo trangt og jævli og spise enorme mengder nudler med ketchup. Dette var den eneste veien mot en trygg, les lykkelig, voksentilværelse og nåde den som ikke fulgte oppskriften, for å få seg en jobb, eller å reise var det samme som å brenne i evig arbeiderklassehelvete. Dermed basta!
News flash: dette er selvsagt ren og skjær bullshit.
Det er mange veier til Rom som det så fint heter og du har massevis av tid til å finne ut av hva du vil, eller ikke vil gjøre med livet ditt, og den tiden bør du bruke så du kan ta en veloverveid beslutning. Det er ikke noe å stresse med. Vil du reise så reis og vil du jobbe så gjør det. Universitetet går ingen steder, men det gjør mulighetene du har før du pådrar deg gjeld, mann, barn og rekkehus som må vedlikeholdes.
jeg liker det du skriver!
SvarSlett