Joda, jeg vet det finnes et strykejern i huset et sted, men det stopper der. Mine ferdigheter på håndarbeidsfronten er heller skjøre, det vil si jeg kan strikke, men det er alt, og når det gjelder søndagssteik..ja den må desverre utgå, da jeg som oftest er en smule fyllesyk på søndager og dessuten er jeg vegetarianer.
Disse argumentene faller selvsagt til jorden med et brak. Min farmor er ikke særlig mottakelig for innspill.
Selv synes jeg ikke jeg er på langt nær så håpløs som min farmor gir uttrykk for. Jeg er ryddig, jeg kan bake og jeg rer opp sengen engang i blant.
Husmormonologen etterfølges ofte av etableringsmonologen. Den pleier å begynne med beskrivelser av mine kusiners flotte hjem, barn og ektemenn. Dette følges opp av høytlesning av takkekort fra diverse tilstelninger som barnedåp, konfirmasjoner og bursdager.
"Hva driver du med nå da?"
"Jeg studerer og jobber"
"Enda? Du har ikke en mann nå da?"
"Eh, jo..."
"Han vil ikke gifte seg med deg han da?" (medlidene blikk)
"Jeg håper da ikke det" (ler)
Tanter, onkler, kusiner og søsken blander seg gjerne inni samtalen på dette tidspunktet.
?
"Jeg kommer ikke til å gifte meg. Det er uvesentlig for meg"
Risting på hodet, sukk og flakking med blikket.
Litt senere:
"Takk for kaffen", sier jeg. I det jeg går hører jeg en tanta si: "Jeg skjønner ikke hvorfor hun må gå så mye på skole jeg altså."
I dag har jeg lett etter husmoren i meg, men jeg tror nok jeg bør melde henne savnet for her bor hun ikke. I stedet finner jeg en kvinne som spiser mat over vasken for å slippe oppvask, som glemmer støvsugeren midt på gulvet fordi hun bruker timesvis på å lese diverse aviser, som alltid lar lap toppen ligge midt på spisebordet,(der søndagssteken burde vært), som alltid prioriterer filmkveld, konsert, eller kaffebesøk og som av den grunn må innse at det ikke blir pallplassering i husmor VM.
Det er kanskje like greit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar