Du skal holde hviledagen hellig

Når du våkner til fantastisk sex, sen frokost, utsikter til å gå i pysj hele dagen og en hel sesong av True Blood som ligger å venter og leser følgende statusoppdatering på facebook "Tid for hoppeloppeland", da er du seriøst happy for at du ikke har kidds.

Jeg er for gammel..

..til å spille spill om kjærlighet, det tenker jeg på nå. Følge regler for når man kan ta kontakt og når man må avvente, leke at det ikke betyr noe, at man ikke venter på at telefonen skal ringe, mailer skal poppe opp i innboksen og all den driten der. Jeg melder meg herved ut, jeg gidder ikke leke mer. Fra nå av skal jeg være komplett ærlig og handle når det føles riktig. Fikser han ikke det så er han ikke riktig og da kan det faen meg være det samme.

Status på kjærlighetsfronten

Altså, kjærlighetslivet er et kaos uten like om dagen og har vel egentlig vært det en stund. Jeg veksler mellom en saklig tilnærming av typen "er-det-realistisk-at-dette-vil-funke?", til en "la-det-flyte-å-se-hva-som-skjer-holdning, til panikk for å ende opp med feil fyr, eller å dø en ensom død som hun gale kattedamen i tredje. Jesus christ!

Når vet du om han er den rette? Er det bare en som kan være den rette, eller er det flere der ute? Kan disse "flere" gjøres om til prosentregning av typen A er 80% rett for deg, mens B er 75% også videre? Er kjærlighet ved første blikk den eneste veien å gå, eller kan kjærlighet utvikle seg gradvis? Er det teit å forvente hjertebank, svette håndflater og kommer-han-til-å-ringe-meg sommerfugler i magen etter fyllt tjuefem?

Dette er det jeg vet:

Jeg tror at "den rette" når du er nitten ikke nødvendigvis er "den rette" når du er femogtjue. Jeg tror på kjemi, viktigheten av felles verdigrunnlag, jeg tror på ærlighet og jeg tror på hjertebank.

Dette har jeg innsett:

-Dr.Phil, Oprah eller annen oppbyggelig sosialpornografi kan ikke hjelpe meg.
-Pengene jeg kunne kommet til å bruke på selvhjelpsbøker bruker jeg heller på polet.
-En akademiskbasert tilnærming alene er nytteløst.



Veiledning mottas med takk!

De små gleder

Jeg har fått meg komfyr og det åpner for en verden av muligheter. Jeg slipper blant annet å spise knekkebrød til middag mens jeg lukker øynene og forsøker å forestille meg at det er et varmt måltid, jeg kan til og med lage kaffe hjemme hos meg selv. Du verden for en salig luksus, og alt dette takket være snille mennesker på finn.no.

Tror jammen jeg skal skeie ut ved å koke meg et egg dere. Hurra!

Mmmm høst!

Jeg elsker høsten og alle dens fine farger. Det blomstrer fortsatt i bakgården.

Nobody puts Baby in a corner

Åttitallet var på mange måter dansefilmenes tiår. Jeg var nok litt i yngste laget, men jeg husker venninnene mine og jeg slukte alt fra Flashdance og Salsa til Dirty Dancing.

Den unge jenta Frances 'Baby' Houseman er på ferie med sine foreldre og eldre søster og på hotellet møter hun danselæreren og kjekkasen Johnny Castle, den høye mørke i skinnjakke som foreldrene hennes selvsagt hater.

"That was the summer of 1963 - when everybody called me Baby, and it didn't occur to me to mind. That was before President Kennedy was shot, before the Beatles came, when I couldn't wait to join the Peace Corps, and I thought I'd never find a guy as great as my dad. That was the summer we went to Kellerman's"

De forelsker seg, men kjærligheten møter sterk motstand fra omgivelsene.

Jeg tror kanskje jeg har sett denne filmen hundre ganger. Det er noe med musikken og dansen, og selvsagt kjærlighetshistorien som vel har gjort denne filmen til den ultimate chick-flicken for barna av åttitallet.

Mens det norske folk satt benket rundt valgsendingene i natt døde Patrick Swayze.

http://www.youtube.com/watch?v=qVNTPJ

Det stemmer!

Jeg har stemt i dag jeg altså, eller som mamma ville sagt - gjort min borgerplikt. Ordet borgerplikt smaker litt av kamferdrops og søndagssteik, lukter litt gammel dame og høres ut som propaganda fra min tidligere samfunnsfaglærer.

Men, nå er det gjort. Jeg marsjerte opp til den lokale skolen og gjorde mor stolt. Nå sitter jeg her å ser velgsending på tv, men har egentlig mer lyst til å se på en eller annen hjernedød tv-serie. Det kan se ut som at hjernedød-tv vinner den avstemningen ganske snart.

Æsj!

Da jeg våknet i dag følte jeg meg som en olding iferd med å utvikle liggesår. Konkluderte etterhvert med at det selvsagt var relatert til den flasken med vin jeg klarte å hele i meg kvelden i forveien. Som ved et under klarte jeg å slepe skrotten på jobb, bevæpnet med store solbriller og tyggegummi.

Har jobbet fint lite. Har derimot drukket noen bøtter med kaffe og sovet en hel del. Sitter her å forsøker å kvinne meg opp til å gå i dusjen, finne frem kjole og slepe meg videre på fest...stønn! Det jeg har mest lyst til er å rulle meg sammen på sofaen og se på noe hjernedød dritt mens jeg gjemmer meg bak caller ID, men jeg kan ikke det. Jeg er voksen og må derfor ta ansvar for andres følelser også innimellom. Merker at det suger litt akkurat nå.

Herregud!

I dag har jeg fått et aldri så lite glimt av en skummel verden. En verden full av fornuftige sko, vindjakker og sminkefrie ansikter.

Det var i dag vi skulle treffes igjen, en gjeng som er vokst opp sammen, men som av ulike årsaker ikke treffes så ofte lenger. Jeg mener sånt skjer jo bare. Uansett, da jeg kom til restauranten ble jeg stående å speide etter disse jentene, men alt jeg så var en gjeng godt voksne damer, trodde jeg da, men der tok jeg grundig feil gitt.

Etter to timer med prat om sydenferier med mann og barn, beskjæring av trær og annet gøy, som tydeligvis opptok alle andre en meg, så vurderte jeg nesten å fake migrene.

Jeg ble sittende store deler av middagen og takke høyere makter, som jeg jo egentlig ikke tror på, for at livet mitt fortsatt inneholder musikk, film, nye mennesker, reiser og annet snacks. Jeg er så glad for at jeg ikke er dem og de er kanskje like glade for at de ikke er meg?

Søndag er filmdag

Det er så stas med helg

I dag våknet jeg av meg selv i ni-tiden og ble litt bekymret for at dette kunne være et tegn på akutt voksenhet. Alle voksne jeg kjenner står opp tidelig i helgene for "å få noe ut av dagen", men så gikk det opp for meg at det mulignes har noe å gjøre med det faktum av jeg faktisk bare drakk noen små glass vin i går og la meg før midnatt (puster lettet ut).

Ved siden av meg i sengen lå det en fin mann. Litt fabelaktig morgen-puling og en avskjed senere, ruslet jeg ut for å skaffe frokost. Jeg rakk til og med polet og kjente meg rimelig fornøyd med meg selv.

I kveld blir det fest og morro.

Jeg elsker helg!

Ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg var yngere:

Altså, det er ikke det at jeg har blitt så fryktelig gammel og vis, men jeg har da plukket opp noe lærdom på veien gjennom tjueårene. Det finnes en rekke misforståelser som gjør det lett å snuble og jeg hadde satt enormt pris på om noen hadde hjulpet meg litt på vei så jeg ikke måtte erfare alle disse på egenhånd. Jeg er en varm tilhenger av learning by doing, men det trenger ikke å bety at man må gå på snørra unødig, så derfor har jeg tenkt til å avlive noen myter som dessverre lever i beste velgående.

1. Du må skynde deg å finne ut hva du skal bli når du blir stor

Det siste året på videregående var et evig mas om poengsummer, utenlandsstudier, studier generelt, lånekassa og diskusjoner om hva som var strategisk lurt i forhold til jobbmuligheter, fremtidig formue og annet gnål. Det var studiebesøk til høgskolen og universitetet, det var møter med studieveiledere og stress over eksamensresultater, samt press fra foreldre og andre velmenende voksne.

Budskapet var klart: det forventes at du skal ha immatrikulert deg til høsten, skaffe deg gjeld, bo trangt og jævli og spise enorme mengder nudler med ketchup. Dette var den eneste veien mot en trygg, les lykkelig, voksentilværelse og nåde den som ikke fulgte oppskriften, for å få seg en jobb, eller å reise var det samme som å brenne i evig arbeiderklassehelvete. Dermed basta!



News flash: dette er selvsagt ren og skjær bullshit.

Det er mange veier til Rom som det så fint heter og du har massevis av tid til å finne ut av hva du vil, eller ikke vil gjøre med livet ditt, og den tiden bør du bruke så du kan ta en veloverveid beslutning. Det er ikke noe å stresse med. Vil du reise så reis og vil du jobbe så gjør det. Universitetet går ingen steder, men det gjør mulighetene du har før du pådrar deg gjeld, mann, barn og rekkehus som må vedlikeholdes.

Lille Petter edderkopp..

..han klatret rundt på kjøkkenet mitt, helt til jeg drepte han ved å legge litt tørkepapir over han og tråkke på han. Begravelsen har foregått på badet i stillhet. I steden for blomster ønskes en donasjon til insektmiddel. Takk!

Natalie Merchant

Nydelige høstsangen:



natalie merchant my skin

Oppbyggelige høstaktiviteter

Det er på tide å innse at til tross for at kalenderen fortsatt viser august så er det høst i luften og det er på tide å bytte ut utepils, grilling og parkliv med noe annet, men hva?

Jeg er en liste-person. Ja, jeg vet det smaker av nevroser og kamferdrops, men det gir meg oversikt og litt sårt trengt struktur i tilværelsen, så jeg har bestemt meg for å lage en liste over det fine med høsten i steden for å bare løpe ned på polet for å hamstre, leie voldsfilmer og bitche over valgkampen.

Here we go:

1. Det er tid for å finne frem alle høst/vinterklær som har støvet ned i skapet. Det er nesten som å få en helt ny garderobe og det å "få" er fint for jeg er griseblakk.

2. Det er på tide å hamstre sterinlys og som alle vet så ser folk penere ut i dunkel belysning i tillegg til at ingen ser støvet i krokene og jeg slipper å vaske så ofte.

3. Det er premierer på diverse tv-serier..juhuuu!

4. Det er legitimt å ligge inne under pledd å se sesong på sesong med obskure tv-serier på dvd.

5. Det er tid for konserter, utstillinger og annet snadder igjen.

6. Det er tiden for å invitere, og å bli invitert, på middagsselskaper.

7. Det er snart fine høstfarger på trærne.

8. Partysvenskene forsvinner mirakuløst fra bybildet.

9. Det er på tide å drikke rødvin, lese bøker, høre på dyster musikk og skrive.

10. Det er drit lenge til neste bikini-sesong: sprett frem konfekten,sausene og alleandre usunnheter du vil meske deg med.

I kveld skal jeg synde..

..det er fredag, det er kald vin i kjøleskapet og det er to uker siden jeg har pult.

Innimellom invaderes hode mitt av tanker om at jeg må begynne å drikke mindre, vaske leiligheten oftere, bake eget brød, finne en mann jeg vil ha barn med, gå søndagsturer i marka sammen med, litt sånn nytt-og-bedre-liv-opplegg. Det hele smaker av nyttårsforsetter, eller fylleangst. I slike stunder lover jeg ofte bot og bedring, men jeg vet det ikke vil vare. I allefall ikke lenger enn til neste helg.

I går hadde ett svakt øyeblikk. Jeg lå i sengen og stirret i taket, kjente at jeg var tett i nesa og at halsen var litt uggen. Der og da fikk jeg et voldsomt behov for å ligge i skje med noen, men da jeg våknet frisk og rask i dag hadde behovet endret seg: Jeg trenger rett og slett å bli skikkelig pult.

Jeg tekstet en mann og voila, om noen timer skal jeg finne frem en kjole, hente en flaske vin fra skapet og klikk-klakke meg hjem til han. Vel fremme venter middag og sex.

Om å være luremus, ha tomt kjøleskap og moderat fylleangst

Jo mer sex man har jo mer sex vil man ha. Det er rett og slett en mye-vil-ha-mer-problematikk som gjelder også på pulefronten. Min venninne Miss H har en teori om at dersom du ikke har sex på tre måneder så går både kroppen og hjernen inn i en helt nye modus, en modus der sex ikke finnes, det er en slags beskyttelsesmekanisme eller noe sånn. Heldigvis er dette en problemstilling jeg slipper å forholde meg til.

Noen ganger veier jeg opp fordelene og ulempene ved å ta med meg en fyr hjem. På den ene siden har du sex og på den andre siden har du manglende lyst til å våkne opp med noen dagen derpå. I går var det en sånn kveld da den manglende lysten til å våkne opp med en ukjent mann i sengen min slo bena under lysten til å bli pult. Utfordringen besto i at vi allerede var på vei hjem til meg.

Jeg: Dette er ikke en god ide, vi dropper det
Han: Hæ? Tuller du?
Jeg: Nei, jeg vil spise og legge meg
Han: Men jeg har så lyst til å pule deg..
Jeg: Ring vennene dine du nå, det er ikke forsent å dra på nachspiel og finne en søt jente. Ha en fin kveld da.

(klining, litt sånn one-for-the-road).

Så jeg våknet opp alene, thank god. Den neste utfordringen er det kjøleskapet mitt som er så tomt at det er ekko der inne og angsten knyttet til DAD. Det lure er nok å spise noe først og så ta tak i nattens mobilrelaterte skandaler.

Fredag! Hepp, hepp!

Grunnet fravær av arbeidsmoral samt tilgang på litt sårt trengt sommervær, har jeg tatt langhelg og det er så deilig med litt ekstra fri. Jeg har sovet i ti timer i natt, gått meg en tur i det fine været og nå sitter jeg å planlegger min neste utenlandstur. Akkurat nå er livet ganske godt.

I går hadde jeg skikkelig høstfølelse og brukte til og med raggsokker inne i leiligheten. Nå kan selvsagt bruken av raggsokker relateres til det faktum at jeg nekter å skru på varmen inne, det er jo tross alt august. Det burde ikke være tid for panelovner, pledd og kakao riktig enda. Frosten i kroppen hadde selvsagt også noe med at jeg var vanvittig fyllesyk, ja igjen, og det midt i uka. Ikke bra det der, men uansett, når jeg våkner opp og er litt uggen så har jeg nesten alltid behov for kroppskontakt. Ikke nødvendigvis puling, selv om det også er fint, men mest kos. Jeg føler meg ørlittegrann patetisk som blir sånn, men jeg kan ikke noe for det. Gårdsdagen krevde virkelig enormt med viljestyrke for å ikke ringe opp en av manneforbindelsene og hyle "kos meg" inn i røret.

Denne patetiske tilstanden fikk meg til å tenke på at det hadde vært uhyre praktisk om drømmemannen dukket opp i løpet av høsten, da hadde jeg liksom fått slått flere fluer i en smekk: kos, varme og en som kan lage denne kakaoen.

Om kjærlighet, singelliv og knuste hjerter

Noen ganger føles livet som en dans på nevroser, som akkurat nå for eksempel, og dette kan ikke avskrives på kontoen for fylleangst. Det føles litt som en søndagsblues, men det er ikke det heller tror jeg. Den siste uken har jeg forsøkt å få en oversikt over følelseslivet, men det er ikke alltid sånn at hjerte og hjernen spiller på lag, noen ganger tror jeg de knapt snakker sammen.

Du forelsker deg, men den du er forelsket i er ikke forelsket i deg, eller så er ikke du forelsket i den som er forelsket i deg. Den som virket så riktig på ett tidspunkt i livet virker plutselig helt feil i ett annet, fornuften sier løp mens hjertet sier bli, eller omvendt. Dersom du tenker over det så er det egentlig et under at folk i det hele tatt finner den store kjærligheten.

Hvorfor må kjærliget være så jævli vanskelig? Men på den andre siden -hva skulle de skrevet sanger om hvis det hadde vært enkelt?

I feel sorry for people who don't drink. When they wake up in the morning, that's as good as they're going to feel all day

“Well, people got attatched. Once you cut the umbilical cord they attatched to the other things. Sight, sound, sex, money, mirages, mothers, masturbation, murder, and Monday morning hangovers.”

Charles Bukowski quotes (American short-story Writer, Poet and Novelist, 1920-1994)